Joar ble dagens helt: Hoppet i havet og slapp hvalen fri

I flere dager hadde hvithvalen søkt seg til fiskerne på Finnmarkskysten – som om den ba om hjelp. Fredag kveld ble den endelig befridd fra seletøyet som satt stramt rundt kroppen.

Fredag kveld ble den endelig befridd fra seletøyet som satt stramt rundt kroppen. Foto: Fiskeridirektoratet

Stillbilde: Håvard Hesten, video: Jørgen Ree Wiig/Fiskeridirektoratet og Allan Klo/NRK.

Hvithvalen har trolig rømt fra tjeneste hos den russiske marinen. Den hadde to belter festet stramt rundt kroppen, og ville neppe overlevd over lengre tid dersom den ikke ble hjulpet løs.

Dramaet på Finnmarkskysten fikk en lykkelig slutt fredag da fisker Joar Hesten (26) tok på seg overlevelsesdrakta og hoppet i havet med det store dyret.

– Du må selvfølgelig ha en fisker til dette. De er de tøffeste gutta, sier inspektør Jørgen Ree Wiig i Fiskeridirektoratet.

Ble vill og stakk

De siste dagene har den fire meter lange hvalen fulgt etter fiskefartøy ved Ingøy og Rolvsøy i Vest-Finnmark. Fredag kveld var den i Tufjord på Rolvsøy.

Der gjorde Wiig og hans kollega fra direktoratet en rekke forsøk på å befri hvalen fra lettbåten:

– Vi kom nært, men med en gang vi tok på den, ble hvalen vill, og så stakk den. Da kontaktet vi fiskeren som hadde sett den i første omgang. Han tok på seg redningsdrakta og hoppet i havet, sier Wiig.

Fiskeren selv beskriver det slik for NRK:

– Det var to rundstropper, en festet rundt hvalen framme ved hodet og en bak ved luffene. De var klipset fast med spenner. Da jeg lå i vannet, kom han strykende helt opp på siden, og jeg klarte å nå den fremste spenna og åpne den. Det var god jubel i lettbåten da vi fikk den første av, sier Hesten.

– Den andre selen var lenger ned på sida, det var vanskelig å komme til. Men vi festet en krok i selen. Da vrengte hvalen selen av seg, rett og slett. Da var det enda mer jubel. Da var den fri!

God opplevelse

– Det var spennende. Og godt – veldig godt, sier Hesten.

– Jeg tenkte da vi var om bord i sjarken at hvis vi måtte gå med uforrettet sak, ville det vært tungt. Den skulle av!

Professor og hvalforsker Audun Rikardsen ved UiT – Norges arktiske universitet er imponert over innsatsen.

– At Joar hoppet i vannet er bare fantastisk!

Rømt hvithval med stropper rundt kroppen
Foto: Jørgen Ree Wiig, Fiskeridirektoratet

Nå er spørsmålet om hvalen vil klare seg i det fri.

– Det har vist seg at en del hvaler som har vært i fangenskap, sliter med å tilpasse seg. Spekkhoggeren Keiko er jo et kjent eksempel. Men jeg snakket med en russisk kollega nå i går som forteller at de har sluppet løs hvithval som har vært i fangenskap og som ser ut til å ha klart seg.

Uansett fremtidsutsikter var det svært viktig å få hvalen løs fra seletøyet, sier professoren. Det er nemlig grunn til å tro at dyret ikke er helt utvokst.

– Det er smertefullt med seletøy, og det ville ha gnagd mer etter som hvalen vokste. Det ville blitt enda strammere og mest sannsynlig ledet til en smertefull død. Det er en heltedåd de har gjort, både fiskeren og Fiskeridirektoratet.

En hvithval med seletøy på er observert utenfor Ingøy i Finnmark.

Fisker Joar Hesten fikk hvithvalen tett på båten da han var ute og fisket denne uka med sin far og bror. – Den var veldig tam.

Krigshvaler

Rikardsens russiske forskerkollega bekrefter at hvalen trolig kommer fra fangenskap hos den russiske marinen, men det er vanskelig å få ut konkret informasjon om hvordan dyrene brukes.

– Men vi vet at det amerikanske forsvaret har gjort forsøk med å få delfiner til å lete opp bomber på bunnen.

Det er vanskelig å si om hvithvalen har levd hele livet i krigstjeneste, eller om den har erfaring med å finne sin egen mat i havet.

– Hva skal fiskerne gjøre hvis hvalen fortsatt søker til båter? Skal de hjelpe den med litt mat?

– Ideelt sett skal man ikke fôre dem, men denne hvalen vet kanskje ikke noe annet enn å få fôr. Men fôrer de, vil den fortsatt søke til båter. På sikt må de prøve å tvinge den til å finne mat på egen hånd, sier Rikardsen.

Joar Hesten vil i alle fall holde utkikk etter dyret han reddet.

– Jeg blir nok å se etter den når jeg er på havet. Kanskje ser jeg den igjen, hvem vet?