Jeanethe (46) har tatt loven i egne hender – med hårføneren

Etter reformen har Jeanethe Paulsen opplevd at politiet ikke er til stede hjemme i Mehamn. Derfor har hun selv imitert fartskontroller. Torsdag måtte justisministeren redegjøre for reformen i Stortinget.

Jeanethe Paulsen fra Mehamn har tatt loven i egne hender og bruker hårføneren for å skremme folk til å kjøre saktere.

– Vi er ikke trygge, mener Jeanethe Paulsen fra Mehamn. Hun har bestemt seg for å kjempe for å få bedre politiberedskap til tettstedet i Finnmark.

Foto: Richard Aune / NRK

– Det er ikke noen okay situasjon. Derfor har jeg gitt litt opp å ringe etter politiet, når man hele tiden får beskjed om at de ikke har kapasitet, sier Jeanethe Paulsen.

Hun bor i det lille tettstedet Mehamn, helt nord i Finnmark.

Som følge av nærpolitireformen ble lensmannskontoret her kraftig redusert. Nå har det åpent bare fire timer, to ganger i uka. Det betyr at politiet ofte må rykke ut fra nabobygda Kjøllefjord – en drøy halvtime unna.

Det har ført til frustrasjon for Paulsen og flere av hennes medborgere, som i økende grad føler at politiet ikke er til stede i bygda. De har enten ikke kapasitet til å komme, eller så bruker de lang tid på å rykke ut.

Og ting som fartskontroller er så å si ikke-eksisterende. Derfor har Paulsen tatt loven i bokstavelig talt egne hender, som tidligere omtalt i iFinnmark.

Falsk fartskontroll

– Folk som bor her har sagt til politiet: «Kom gjerne og stå ved mitt hushjørne. Stå gjerne i min hage», Men det har ikke vært én kontroll de årene jeg har bodd her. Det er det bare jeg som gjør, sier Paulsen.

Hun har nemlig innimellom tatt med seg hårføneren sin ut i gata hvor barnebarna og andre barn bor, og stilt seg opp i et kratt eller bak et gjerde iført en gul vest, sånn at det skal se ut som hun gjennomfører en kontroll.

– Når jeg ser at de har for stor fart, så hopper jeg opp og sikter på dem, forteller hun.

– Som regel sakker de ned, og noen blir sure på meg – de synes ikke det er noen okay spøk.

Jeanethe Paulsen fra Mehamn har tatt loven i egne hender og bruker hårføneren for å skremme folk til å kjøre saktere.

Jeanethe Paulsen har stilt seg opp for å imitere en fartskontroll, for å få de som kjører for fort til å sakke farten.

Foto: Richard Aune / NRK

Men for Paulsen er det ramme alvor. Med barn som til stadighet løper – eller aker – gjennom veien, er hun redd for at ulykker skal skje når folk ikke overholder fartsgrensa på 30 km/t.

– Plutselig smeller det. Må det gå et liv før de gjør noe?

Lang utrykningstid

Paulsen synes det er synd at hun som privatperson ser seg nødt til å ta et ansvar som egentlig er politiets. Hun føler seg utrygg – både med tanke på eventuelle ulykker, men også faktiske hendelser.

Hun har forsøkt å ringe inn både fyllekjøringer og slåsskamper, og ofte kommer samme beskjed: Ikke kapasitet.

– En gang var det helt galimatias, og så sa de at de ikke hadde kapasitet. Da sa jeg at det driter jeg i. Dere skal ha kapasitet, forteller hun.

– Til slutt rykket det ut en politibetjent som ikke var på jobb. Men det er jo ikke sånn det skal funke.

Det hjelper heller ikke at politiet, når de rykker ut, har en responstid på mer enn 30 minutter, som er kravet fra myndighetene i bygder med under tusen innbyggere.

– Vi opplever sjelden at de er her på 30 minutter. I det verste tilfellet var det på 53 minutter, da de burde ha vært her på fem minutter, sier Paulsen og henviser til episoden hvor en mann ble drept i sitt hjem i vår.

– Det er jo helt vanvittig! Hadde politiet hatt boplikt i kommunen de jobber i, så hadde det kanskje ikke vært så vanskelig å få tak i politiet som det er i dag.

Drapet i Mehamn

I slutten av april ble en islandsk mann drept i Mehamn. Det førte til en debatt rundt responstiden til politiet.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Flere ressurser til politiet

En gjennomgang fra Faktisk.no viser at Paulsens opplevelse av politiet etter politireformen ikke er unik. Den konkluderer med at færre mener at politiet er synlig, tilliten til politiet er svekket, responstiden har økt særlig på bygda, oppklaringsprosenten har gått ned og flere saker blir henlagt.

På bakgrunn av kritikken mot reformen måtte justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) torsdag redegjøre for politireformen i Stortinget, på forespørsel fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Her sa Kallmyr at det i motsetning til hva kritikken tilsier, faktisk har vært en betydelig økning i antall årsverk innenfor politiet. Det er etablert 1700 flere årsverk siden 2013 – hvorav 1500 har gått rett til distriktene.

Siden 2013 har politiets budsjetter også økt med 35 prosent.

Kallmyr poengterte også at det har vært et bevisst valg å bruke mer ressurser på å styrke kompetansen innenfor spesifikke fagfelt, som for eksempel internettbasert kriminalitet og etterforskning. Dette for å kunne forebygge, være der kriminaliteten skjer og ikke minst håndtere tyngre saker.

– Politi på gata, forebygging og gode etterforskere – alle ledd må fungere godt for å ha en god beredskap, sa han.

Justisminister Jøran Kallmyr

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) måtte torsdag redegjøre for politireformen i Stortinget. Han sa at det har blitt ført mange ressurser til politiet de siste årene, men at de fortsatt er i en omstillingsprosess.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Ikke alt er rosenrødt

Kallmyr forsvarte også nedleggelse eller redusert kapasitet ved lensmannskontorer i distriktene med at man har et større samarbeid mellom kommuner – slik at man samlet sett har en større og mer kompetent politistyrke, som er tilgjengelig døgnet rundt.

Kallmyr innrømmet likevel at ikke alt er godt nok enda. Blant annet dro han fram responstiden på utrykninger – hvor man i byer med over 20.000 innbyggere og bygder under 2000 innbyggere ikke har klart å levere etter kravet.

I tettsteder med 20.000 innbyggere eller mer er kravet om responstid på 11 minutter. Her bruker politiet i realiteten 12 minutter.

Kravet til responstid i tettsteder med 2000 innbyggere eller færre, er 30 minutter. Her ligger tidsbruken på 31 minutter.

– Her må resultatene bli bedre. Men det er heller ingen grunn til å male fanden på veggen, sa Kallmyr.

Han understreket at regjeringen jobber kontinuerlig med å styrke politiet, og å finne balansen mellom kompetanseheving, patruljering, forebygging og etterforskning.

Han løftet også fram at man i forslag til statsbudsjett for 2020 har økt politiets budsjett med 350 millioner kroner, for å bedre situasjonen.

– Dette er jo en erkjennelse om at ikke alt er rosenrødt. Hadde vi ikke kommet med disse satsingsforslagene, så hadde det vært en erkjennelse på at alt er bra.

– Tullprat

– At han bevilger penger er vel og bra, men jeg føler at de glemmer oss litt her nord for Sinsenkrysset, sier Paulsen i Mehamn.

Hun er tydelig på hva hun mener om Kallmyrs uttalelse om at politiet styrkes ved at flere kommuner samarbeider om beredskapen.

– Det er jo tullprat. Jeg skulle ønske justisministeren kunne komme til en plass i Finnmark – i et av havgapene – og vært her noen dager i en vinterstorm når alle veiene er stengt. Hvordan skal politiet komme seg fram da?

Jeanethe Paulsen fra Mehamn har tatt loven i egne hender og bruker hårføneren for å skremme folk til å kjøre saktere.

Det Jeanethe Paulsen ønsker er at politifolk som jobber i Mehamn også har boplikt der. Da hadde hun følt seg tryggere. Slik det er i dag, så bor nærmeste politi en drøy halvtime og en fjellovergang unna.

Foto: Richard Aune / NRK

Etter drapssaken i vår ble det holdt folkemøte i Mehamn, hvor politiet var til stede. Paulsen forteller at det virket som at politiet tok befolkningens bekymringer på alvor.

– Det ble bedre i en periode, men i det store og det hele har jeg likevel ikke opplevd at politiet er mer synlig, sier hun.

– Jeg har stor forståelse for at politiet må prioritere ressurser, men man må ikke glemme å ta distriktene på alvor og at vi også trenger hjelp av og til. Men jeg tror og håper at ting blir bedre. Nå kjemper jeg en sak for her jeg bor, så håper jeg at andre tar tak i plassen hvor de bor.