– Forskning tyder på at med den utviklinga som er nå, så vil det ikke kunne være reindrift i Norge om 50 år, sier Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund.
– Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at 20–30 prosent av landarealene er tapt.
Men verken Jåma selv eller den svenske professoren Øje Danell, som har gjort undersøkelsene hun støtter seg på, kan være sikre på hvor ille det egentlig er. Og det er problemet.
– Uholdbar situasjon
Staten har full kontroll med hvor mye urørt natur som går tapt i Norge, og kart som viser utviklingen over tid. Likevel er det ingen som fører statistikk over hvor mye reinbeiter som bygges ned.
Dermed har reindriftsnæringa ingen fakta å slå i bordet med når de skal kjempe for sine tradisjonelle beiter.
– De samlede effektene blir ikke registrert. Det er en uholdbar situasjon, sier Jåma.
Landbruksminister Jon Georg Dale sier til NRK at de er i ferd med å utarbeide såkalte arealdisponeringskart, som skal vise hva reindrifta disponerer. Men kartene vil vise nåtilstanden og ikke ta med det som allerede er tapt.
Splittes og skremmes
– Det virker som om myndighetene ikke vil vite det, og derfor legger de ikke ressurser i det. De kontrollerer jo alt annet i næringa, sier reineier Frode Utsi.
Han står midt oppe i en kamp mot gruvedriften til Elkem Tana. Fjellet Giemaš inneholder store mengder kvartsitt av topp kvalitet. Den gir levebrød til drøyt 40 arbeidere i Tana – og arbeid til langt flere på smelteverk lenger sør i landet.
– Når Elkem kommer inn her, er dette området ødelagt, sier Utsi.
Tapet av lav, gras og lyng er bare en del av problemet for næringa. De sliter med at beitene blir splittet opp og dyra blir skremt. Frode Utsi frykter at han må ta i bruk helikopter til 10.000 kroner timen hvis den tradisjonelle flytteveien for reinen blir stengt, slik planene for gruveutvidelsen opprinnelig la opp til.
Kan ikke klatre
– Man hører ofte folk si at reinen blir vant til inngrepene. Men det skal mye til at jeg får lært reinen å klatre i stige, for der er det loddrette vegger, sier Utsi og peker på dagbruddet til Elkem.
Utredningen er ennå ikke ferdig, men daglig leder Rune Martinussen ved Elkem Tana sier til NRK at de har kuttet kraftig ned på planene for å ta hensyn til den viktige flytteveien.
Utsi er likevel skeptisk.
– All utbygging har vist at det er reindrifta som sitter igjen med regninga etterpå. Man ser ikke de fulle virkningene før i ettertid. Da er det ikke mulig å forhandle.