Hopp til innhold

I dag kan Finnmarks forsvarsframtid avgjøres

Politikerne må bli enige om hvordan forsvarets langtidsplan skal se ut. Deres avgjørelser kan få flere konsekvenser for Finnmark.

På øvelse på Porsangmoen

SOLDATER ELLER KAMPFLY: Mange har reagert på at garnisonen i Porsanger ikke bygges opp i regjeringens langtidsplan for forsvaret. Spørsmålet er om Norge trenger bakkestyrker for å forsvare Finnmark.

Foto: Kristian Kapelrud/HV/Forsvaret

Etter måneder med forhandlinger og – får vi anta – heftige diskusjoner mellom de politiske partiene i utenriks- og forsvarskomiteen, går i dag forhandlingsfristen ut for Forsvarets langtidsplan.

Dermed må regjeringspartiene og opposisjonen bli enige om hva forsvaret skal satse på de neste fire årene og hvor det skal satses.

Planen omfatter alt fra finansiering av musikkorps til kjøp av jagerfly, og vil kunne få vidtrekkende konsekvenser særlig i Nord-Norge, der regjeringen ønsker å gjøre flere endringer.

Forslaget til langtidsplan har særlig skapt sterke reaksjoner i Nordland og Troms, men også i Finnmark har forslaget ført til debatt.

Grensejegere i Pasvikkompaniet, Garnisonen i Sør-Varanger

FLERE I GRENSELAND: Garnisonen i Sør-Varanger vil mest sannsynlig få et ekstra jegerkompani tilknyttet grensevakten.

Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

Styrke og nærvær i nord

Det er særlig tre spørsmål som det er knyttet spenning til for Finnmark:

  • Helikopterberedskap: Regjeringen og Forsvaret ønsker å flytte Bell 412 – helikoptrene som i dag befinner seg på Bardufoss til Rygge i Østfold. Dette vil kunne få betydning for Finnmark fordi helikoptrene også er en del av beredskapen for Finnmark politidistrikt og Garnisonen i Sør-Varanger.
  • Styrking av Garnisonen i Sør-Varanger: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen anbefalte høsten 2015 å styrke forsvarets nærvær i nord, blant annet med å opprette et nytt jegerkompani tilknyttet grensevakten i Sør-Varanger. Dette punktet ble også tatt med i regjeringens forslag og har møtt lite motstand.
  • Garnisonen i Porsanger: Forsvarssjefens forslag inkluderte også opprettelsen av et mekanisert stridskompani i Porsanger. ​ Dette ble ikke en del av regjeringens forslag, noe som har møtt sterk kritikk fra politikere i Finnmark.
Isbanding på Porsangmoen

ISKALDE ØVELSER: Porsangmoen brukes i dag først og fremst til øvelser. Blant annet på operasjoner i arktiske forhold for utenlandske styrker. Men lokalt har man håpet at garnisonen skulle bli bygd opp igjen.

Foto: Anna Elisabeth Martinsen / Forsvaret

Kan Finnmark forsvares?

Mange har uttalt at det er behov for flere soldater på bakken i Finnmark, for eksempel i Porsanger, nå som Russland regnes som en større trussel. Bakkestyrker vil kunne ha en avskrekkende effekt, mener blant andre Frank Bakke-Jensen (H).

Sverre Diesen foran Forsvarsmuseet

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, mener på sin side at Norge må satse på avanserte, langtrekkende våpen heller enn soldater for å forsvare Finnmark.

– Det som i dag gjør Finnmark vanskelig å forsvare med bakkestyrker er at det er et så umåtelig stort område som vi aldri vil komme i nærheten av å ha tilstrekkelig mange styrker til å forsvare overalt hvor det kan dukke opp en trussel, sa Diesen til NRK tidligere i år.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen har på sin side kritisert Diesen og mener at bakkestyrker er det som trengs for å unngå en hybridkrig-situasjon.

– Er vi svake på bakken, kan [en motstander] bruke et hybrid operasjonsmønster, og opererer under terskelen for å utløse Nato-støtte, skriver han i en kronikk.