– Det har vært varmt og mye nedbør. Alta er en tørr plass og når vi har så mye nedbør som vi har nå er det gull for oss bønder, sier Vegard Hykkerud, som driver Heimdal gård, tett ved Alta-elva i Finnmark.
Og traktoren til Vegard, den gård jevnt og trutt om dagen. For i år kom slåtten allerede før St. Hansaften.
Det er grønt på Heimdal gård tett på Alta-elva i Finnmark.
Foto: Erik Lieungh/NRKÅrsaken til dette er klimaendringene, forklarer Vegard Hykkerud. En av gresstypene hans kan det til og med være at han høster tre ganger i år.
– Neste høsting blir tidlig i august. Det kan hende at vi kan høste tre ganger i år. Akkurat det er ikke et mål i seg selv, men en mulighet om den fuktige og milde sommeren fortsetter, sier Hykkerud.
Vegard Hykkerud trives som bonde i Finnmark.
Foto: Erik Lieungh/NRK– Bonden merker det først
Og det er ikke bare i Finnmark at klimaendringene påvirke landbruket.
En mild vår og mild vinter strekker hele sesongen flere steder i landet, sier Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag.
– Bonden er den første som endrer klimaendringene, siden vi lever av vekstsesongen. Og det vi merker er at de fleste merker en lengre vekstsesong, som betyr at man i Finnmark for eksempel kan høste graset to ganger.
– Men vi merker også at vi får lengre perioder med fint vær og lengre perioder med dårlig vær, altså samme værtype over lang tid – som tørke og mye nedbør, og ikke en mer blandet type vær, sier Skallerud.
Kan få flere skadedyr
Men en lengre sesong er ikke bare positivt for bøndene.
– Mye tyder på at temperaturøkningen gjør at det kommer inn innsekter eller andre typer skadegjørere som vi ikke har hatt i landet før.
– Hva kreves dette av bonden?
– Det gir oss nye utfordringer. Men det å ha et landbruk over hele landet gjør at det blir tryggere matforsyning i Norge. Om avlingene slår feil et sted i landet har det kanskje lykkes bedre andre plasser, sier Skallerud.
