NRK Meny
Normal

I 65 år trodde botanikerne at denne var utryddet

I en bratt skrent i en bortgjemt dal, en drøy dagsmarsj fra nærmeste bilvei, står sensasjonen: Nærmere 1000 planter av en art som sist ble sett under krigen.

Altaihaukeskjegg

BORTGJEMT: Alle trodde at overivrige samlere hadde tatt de siste norske plantene av arten altaihaukeskjegg. Men her vokser den i Varangerhalvøya nasjonalpark, lengst øst i Finnmark.

Foto: Tor Skulgam, Ecofact Nord

Selve blomsten kan minne om en løvetann. Men hvis du ser hele den slanke og elegante planten, oppdager du straks at det er noe annet.

Det vakte oppsikt blant botanikerne da et lite område med altaihaukeskjegg første gang ble funnet i Finnmark på 1800-tallet. Den enslige bestanden ved Meskelva i Nesseby ble etter hvert fredet.

Det var ikke noe sjakktrekk: Fredningen gjorde den bare enda mer populær blant samlere. I 1943 ble planten utryddet fra Norge.

Sandfjorddalen i Varangerhalvøya nasjonalpark

Her i Sandfjorddalen på Varangerhalvøya ble altaihaukeskjegg gjenfunnet.

Foto: Knut-Sverre Horn

Bortgjemt

Men bare på papiret.

Ingen visste at den gjemte seg langt inne på Varangerhalvøya, før den kjente botanikeren Leif Ryvarden var på tur i 2008. I Sandfjorddalen fant han en håndfull planter. Året etter var både Ryvarden og andre tilbake, og det ble klart at det fantes nærmere 1000 altaihaukeskjegg i området.

Hva med resten av nasjonalparken? Parken er på størrelse med Vestfold, så det nyttet ikke å gå manngard over hele.

Gunn-Anne Sommersel

Gunn-Anne Sommersel i Ecofact Nord tror ikke altaihaukeskjeggen er truet i dag.

Foto: Tor Skulgam, Ecofact Nord

– Vi brukte flyfoto og kart over geologien for å finne riktig type voksested, sier Gunn Anne Sommersel. Hun er daglig leder i Ecofact Nord, som fikk oppdraget med å kartlegge bestanden.

– Fra voksestedene ellers i Russland og Asia vet vi at den vokser i tørre og solfylte fjell og i rasmark. Vi var innom 31 slike sørvendte rasmarker med akkurat den typen leirskifer som den liker å vokse i, men vi fant ikke flere planter, sier Sommersel.

Noen planter kan likevel ha gjemt seg unna:

– Deler av området vi lette i har så bratte og ustabile rasmarker at det ikke er mulig å sjekke dem til fots.

Ingen vernetiltak

Altaihaukeskjeggen har en underlig utbredelse. Fra Varangerhalvøya er det 900 km mot sørøst til neste voksested ved Kvitsjøen i Russland. Videre finnes den flekkvis gjennom Asia.

Ecofact har ikke anbefalt noen spesielle tiltak for å ta vare på den siste bestanden. Den vil trolig klare seg helt fint på egen hånd.

– Den er jo i et verneområde allerede, så det er ikke lov å gjøre inngrep der, sier Sommersel.

Det ser ikke ut til at reinen eller andre dyr beiter på planten, og vårflommen vil neppe grave ut skråningen der den vokser.

– Men det er klart, når du har bare én populasjon, så kan det være en katastrofe hvis det skjer noe i området.

For alle som orker

Selv om samlere sto bak nesten-utryddelsen sist, er arten merket av på offentlige kart.

Sommersel tror folk vet bedre i dag, og dessuten vil lange avstander beskytte blomstene.

– Det er forferdelig langt å gå. Man bruker over en dag bare på å komme seg inn til Sandfjorddalen. Men det er en fantastisk tur opp Komagdalen, så den anbefales!

Altaihaukeskjegg

Altaihaukeskjeggen vil ikke ha for god jord. Tørre, åpne rasmarker er det foretrukne voksestedet – både i Norge og i Asia.

Foto: Tor Skulgam, Ecofact Nord
Laster kart, vennligst vent...

Sandfjorddalen ligger på Varangerhalvøya, lengst nordøst i Norge.