NRK Meny
Normal

– Julaften holdt de døde gudstjeneste

Det er juletider og juletider betyr helligdager og kjente merkedager. Men er det egentlig kristendommen som er roten til juletradisjonene våre?

Julekule

HVA FEIRER VI? Vi tror mange av juletradisjonene våre kommer fra kristendommen, men mange har en mørkere historie.

Foto: Laurence Mouton / 6PA/MAXPPP

Første og andre juledag er kjente merkedager, men hvorfor har vi egentlig disse røde dagene i kalenderen?

Marit Anne Haugan, folklorist og direktør ved Tromsø Museum, kaller merkedagene for mer enn tusen år med folkevett og klokskap.

– Mange av disse merkedagene har sitt opphav i den katolske tradisjonen. Luciadagen er for eksempel til ære for helgenen Lucia, men den har allikevel sin egen folkelige forklaring, sier hun.

– Før i tiden var man ikke så opptatt av Lucia som ble drept fordi hun var kristen, men av at nå skulle arbeidet være over – nå begynte forberedelsene til julefesten.

Lucia-markering i Sarpsborg

LYSFEST: I den julianske kalenderen var den 13. desember den lengste natten i året. Dermed ble gammel tro om onde krefter blandet sammen med historien om helgenen Lucia fra Sicilia.

Foto: Anders Winlund/NRK

De dødes natt

Før vi fikk den skriftlige kalenderen var primstaven i bruk for å huske merkedagen. Flere av dem var hellige fridager. Men i dag har uttrykket «merkedag» blitt utvidet. Nye begivenheter har kommet til og en del gamle merkedager har blitt glemt.

– Selv om det ikke lenger er fridager og helligdager, så har vi tradisjoner knyttet til dem. I jula er kanskje den viktigste natt til første juledag. Den blir sagt å være den aller helligste i hele året.

Onde krefter var i sving på natten, og det var skummelt å være ute. For denne natten møttes de døde til gudstjeneste.

Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872).

OSKOREIA: I nettene rundt juletider kunne man komme ut for oskoreia, eller åsgårdsreia, en gjeng 'slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere og løsaktige kvinner' som for over himmelen og gjorde hærverk om ikke alt var klart for julefeiringa.

Foto: Wikicommons

– Vi har mange fantastiske sagn, blant annet fra Nord-Norge, om folk som våkner natt til første juledag, tror det er dag og går til kirka fordi de ser at det er lys der og havner midt i dødstjenesten til de døde.

Selv om vi i dagens samfunn ikke tror de døde møtes for gudstjeneste natt til første juledag har tradisjonen har tradisjonen med å holde seg inne sammen med familien levd videre. Den gang for å holde seg unna de døde. I dag for det vi kaller julaften.