Finnmark fikk sin egen «Free Willy»-historie i helgen, da en hvithval ble løst ut fra et stramt seletøy.
Da hadde hvalen fulgt etter fiskebåter langs Finnmarkskysten i flere dager, og ifølge fisker Joar Hesten – mannen som til slutt fikk løsnet selene – var det som om den ba om hjelp da den fulgte etter båten hans.
Seletøyet var merket med «Equipment St. Petersburg» – og mange mener at den har rømt fra fangenskap og opptrening i den russiske marinen.
Vel å merke er St. Petersburg også en by i Florida, USA – så hvor hvalen faktisk kommer fra er fortsatt uklart.
Historien har gått sin seiersgang verden over, og mediehus som CBS, The Guardian og CNN har omtalt saken.
Men selv om hvalen er satt fri, er historien langt fra over, for de siste dagene har den flere ganger søkt inn til kai i bygda Tufjord på Rolvsøya i Finnmark.
– Den er så menneskekjær at når du roper på den, så kommer den til deg, sier Linn Sæther, som bor i Tufjord.
Sæther forteller at både barn og voksne har fått klappe hvalen på snuten, og selv har hun fått den til å utføre triks – blant annet å snurre rundt seg selv i vannet (se video øverst i saken).
Spennende, men med bismak
Ved en anledning hentet også hvalen opp fra havbunnen en fisk noen forsøkte å kaste til ham, og leverte den tilbake.
– Det er virker som om han er vant til å få oppdrag og ha noe å gjøre. Han er tydeligvis vant til å plukke opp ting fra havbunnen og gi det til dem som trener ham, sier Sæther.
Selv om hvalen leverte tilbake én fisk, så spiser han gladelig mye av fisken som befolkningen kaster til ham. Sæther tror at hans hovedmål er å ha kontakt med mennesker og å få mat. Han har også fulgt etter fiskebåter og plukket litt fisk ut av garnene deres, forteller hun.
Sæther sier at for de fleste i bygda er det veldig spennende å et slikt besøk, men samtidig kommer det med en bismak.
– Jeg er ganske trist over at han er her. Jeg lurer på hva forhistorien er og hvor lenge han har vært i fangenskap. Man vet jo ikke hvordan han har det, sier hun.
– Jeg er også bekymret for at han ikke skal klare seg selv på havet. Om han ikke gjør det, håper jeg han får hjelp av noen som vet hva man skal gjøre.
Utfordringer for hvalen
– Det er vanskelig å si hvordan han vil klare seg, sier professor og hvalforsker Audun Rikardsen ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Vi har eksempler på at det kan gå bra – for eksempel har det vært sluppet løs samme type hval i Russland tidligere. Men vi har også eksempler hvor det ikke har gått så bra. Den berømte Keiko er et av dem.
De som husker Keiko, som altså spilte Willy i «Free Willy»-filmene, vil også kanskje huske at det egentlig ikke gikk så bra med spekkhoggeren etter at den ble satt fri fra fangenskapet.
Etter et helt liv i akvarium, slet Keiko med å tilpasse seg et liv på det åpne hav. Han var ensom og måtte i lang tid fortsatt fôres fordi han ikke klarte å finne sin egen mat. Til slutt døde han brått av lungebetennelse.
Om hvithvalen i Tufjord han noen sjans i havet, vil avhenge av hvor lenge den har vært i fangenskap, mener Rikardsen.
Han påpeker at det i hovedsak er to utfordringer hvalen nå står overfor:
– En ting er at den må lære seg å finne mat på egenhånd. Det andre er at dette også er et sosial dyr som vanligvis lever i flokk. Da må den klare å finne seg en flokk, og det er ikke alltid like enkelt hvis den har vært lenge i fangenskap og kanskje ikke skjønner de sosiale reglene.
Bør ikke fôre for mye
Hvor lenge hvithvalen har vært i fangenskap er det ingen som foreløpig vet, men at den fortsetter å søke seg til mennesker, tyder på at den er vant til å få mat fra mennesker.
For Rikardsen utgjør det et dilemma.
– Når hvalen kommer og ber om mat, så har man lyst til å gi den mat, men da vil han samtidig ikke lære å lete etter egen mat. Så ideelt sett bør man unngå å fôre ham for mye, sier professoren.
Ifølge inspektør i Fiskeridirektoratet, Jørgen Ree Wiig, er det å finne seg en flokk den beste muligheten hvithvalen har for å klare seg på havet.
– Men vi kommer til å følge med på den, for det er vi som har ansvaret for den, sier Wiig.
– Men i hvor stor grad vi skal gripe inn vet jeg ikke. Det må vi ta en vurdering på.