NRK Meny
Normal

Hva vil skje med finnmarksloven om Finnmark blir historie?

Rypejakt, innlandsfiske og hvor du kan bygge hus eller hytte er noe av det vi i Finnmark bestemmer over selv. Enn så lenge, hvert fall.

Laksefisker Repparfjorden

En laksefisker i Repparfjorden i Finnmark. Innlandsfiske er gratis for Finnmarkinger, mens tilreisende må betale for seg.

Foto: Allan Klo/NRK

Siden 2006 har finnmarkinger vært herre i eget hus gjennom finnmarksloven og Finnmarkseiendommen (FeFo). Onsdag ble det derimot klart at regjeringen vil ha én eller to regioner i Nord-Norge, og Finnmark som fylke derfor skal bli historie.

Runar Sjåstad

Hva som skjer med Finnmarkseiendommen er en av de viktigste spørsmålene regjeringen m å ta stilling til i debatten om sammenslåing, mener fylkesordfører Runar Sjåstad.

Foto: Knut Åserud

Men hva skjer da med finnmarksloven? Det er noe som fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, lurer på.

– Det er en problemstilling vi må ta på dypeste alvor, loven er viktig å verne om. Ministeren har tidligere sagt at man skal finne en løsning på det, men jeg skulle ønske de var tydeligere. For per nå tror jeg det er i ferd med å bre seg en usikkerhet.

Sjåstad har tatt opp spørsmålet med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, uten noen konkret svar.

– Bakgrunnen for FeFo var en lang strid. En gammel urett skulle rettes opp, uten å begå en ny urett. Og da vi fikk på plass det brede kompromisset, må man ta det på alvor, sier fylkesordføreren.

Statssekretær Anne Karin Olli sier til NRK at Sanner har vært tydelig på at det er fult mulig å videreføre finnmarksloven slik som i dag.

– De som nå bor i det geografiske området i Finnmark vil ikke miste sine rettigheter. Det er tekniske endringer og det byr ikke på store utfordringer.

Rettshistorie bør veie tyngst

Om Nord-Norge skal bli én eneste stor region, eller to regioner, og hvor grensen mellom de to regionene skal være sier regjeringen ingenting om. Uansett er det ikke så enkelt som å innføre finnmarksloven i hele den nye regionen

Else Grete Broderstad

– Om den nye regionen fører til at du får en, to eller tre lover å forholde deg til, så får det heller være, sier professor Else Grete Broderstad.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Finnmark blir en del av, sier professor ved UiT, Else Grete Broderstad.

– Utgangspunktet for loven er at det er en lov som skal sikre rettigheter som eksisterer. Den skal sikre de individuelle og kollektive rettighetene.

Finnmark har en annen rettshistorie enn områdene sør for fylkesgrensa, det er derfor naturlig at finnmarksloven består inn i nye regioner.

– Hensynet til de lokale rettshistoriske forholdene må veie tyngre enn hensynet til byråkratiske utfordringer, sier professoren.

Dermed kan Finnmark ende opp med å være i en region der man har to sett med rettigheter. Én finnmarkslov for kommunene i dagens Finnmark, og en annen lov for de andre kommunene i regionen.

Smertefull prosess

Egil Olli ved sjøen

Ha regjeringen tenkt på finnmarksloven? Den er helt spesiell, det finnes ikke maken noen steder, sier tidligere sametingspresident Egil Olli.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det synes tidligere Sametingspresident Egil Olli høres ut som en dårlig løsning. Han var sentral i arbeidet med å få på plass finnmarksloven i 2006. En prosess han beskriver som langvarig og smertefull.

I likhet med fylkesordføreren mener han finnmarksloven er en av de viktigste argumentene for at Finnmark fortsatt skal bestå for seg selv.

Hvis det likevel tvinges igjennom en større region, bør også grensa for finnmarksloven flyttes sørover, mener Olli.

– Det jeg kan tenke meg er kanskje at den nye grensa kunne gått en eller annen plass i Nord-Troms.