Hudkrem, deodorantar, sminke, sjampo, balsam og parfyme er dømer på produkt som kan innehalde siloksaner. Eit kjemisk stoff som gir ei silkemjuk kjensle på kroppen og fordampar lett.
På overflata av Storvannet i Hammerfest kan vi ikkje sjå det, men på botnen har forskarane gjort funn av «kosmetikkgifta» siloksan.
– Vi finn ganske store konsentrasjonar, seier forskaren frå Norsk institutt for luftforsking, Ingjerd Sunde Krogseth.
– Vi kan bryte det ned i kroppen vår og puste det ut til luft. For fisk og andre dyr som lever i vatn er det ikkje like enkelt. Dei kan ikkje puste det ut på same måten som oss, fortel ho.
Reproduksjonsfarlege
– Det finst mykje overvåkningsdata frå Norge på siloksaner og forskingsresultat som viser at desse også vert lagra oppover i næringskjeda, fortel seksjonsleiar i Miljødirektoratet, Heidi Morka.
– Funna er så bekymringsfulle at vi vil bruke dataen vi har samla inn til å få eit forbod internasjonalt, seier Morka.
Siloksaner er stempla som ei miljøgift fordi dei blir brotne sakte ned og lagrar seg vidare i næringskjeda. Samstundes er det mistanke om nokre av stoffa kan vere skadeleg for menneske.
– Dei kan vere reproduksjonsfarlege for oss og giftige for fisk, seier Morka.
Hovudsakleg er det tre typar siloksaner det blir snakka om: D4, D5 og D6. Miljødirektoratet har nok data på D4 og D5 til forbod i heile EU. Andre siloksaner som D6 er ført opp på prioritetslista i Norge.
– Dette kan ha tilsvarande eigenskapar. Men her treng vi meir kunnskap, seier Morka.
Kjem med kloakken
– Valet fall på Storvannet ettersom denne innsjøen tek imot kloakkutslepp. Dette er ikkje gjort med vilje, men via rør som lekk og kloakk som flyt over, seier forskaren Krogseth.
Ho legg til at Hammerfest ikkje er noko verre enn andre stadar langs kysten. Men i større byar som Oslo har dei meir avansert kloakkreinsing som fjernar mykje siloksan.
– Siloksaner går først og fremst til botnen av innsjøen. Fisken i Storvannet et mykje små dyr som lever der, då der er lite plankton. Dermed får dei i seg mykje siloksan.
Det er spesielt i løpet av dei siste ti åra det har blitt forska på kva effekt siloksaner har på miljøet.
– Så det er mykje vi framleis ikkje veit, seier Krogseth.
- Les også: Fiskeri har forsøplet Barentshavet
Kva kan forbrukarane gjere?
– Industrien har eit ansvar for å finne alternative stoff som har dei same gode eigenskapane, men som helse- og miljømessig ikkje utgjer den same risikoen, seier Heidi Morka.
– Det er vanskeleg for forbrukarane å lese ingrediensane på alt. Men eit generelt godt tips er å kjøpe svanemerka produkt. Desse inneheld mindre miljøskadelege kjemikaliar, seier forskaren Ingjerd Sunde Krogseth.
- Les også: – Havet og naturen marineres av plast