NRK Meny
Normal

Hemmelige russiske arkiver kan avsløre partisanenes skjebne

En ny ekspertgruppe skal grave dypere for å finne ut mer om nordmennene som sluttet seg til Russland og kjempet mot nazistene.

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Hal

Fem partisaner i 1941. Bak fra venstre Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran fra venstre Ingolf Eriksen, Håkon Halvari, Ingvald Mikkelsen. Bildet er utlånt av Jakob Mikkelsen.

70 år etter at andre verdenskrig sluttet ligger mye av historien fortsatt i mørket. Men i russiske arkiver ligger utallige dokumenter om de norske partisanene.

Nå vil en norsk–russisk ekspertkomite for partisanhistorie grave dypt for å få denne historien fram.

Bak tyske linjer

– Dette er en viktig del av Finnmarks historie. Partisanene dro til Russland, sluttet seg til Den røde arme og dro tilbake til Norge – for å operere bak de tyske okkupantenes linjer. De rapporterte til Russland om troppeforfløytninger og annet som tyskerne foretok seg, sier Remi Strand.

Han er hovedutvalgsleder for kultur og samferdsel Finnmark fylkeskommune og er støttespiller for komiteen, som hadde sitt første møte mandag. Blant medlemmene er Mikhail Suprun, som ifølge Strand er en av de fremste ekspertene på slaget ved Litza – og dermed også på frigjøringen av Finnmark.

Alt er nedskrevet

Suprun er usikker på hvor mye av dokumentene som fortsatt er hemmelige, men han er ikke i tvil om at det finnes et vell av informasjon om partisanenes innsats.

– Partisanbevegelsen er en spesiell bevegelse, og arkivene er i utgangspunktet klassifisert, men det er likevel muligheter til å granske mange dokumenter om denne motstandsbevegelsen, sier Suprun til NRK.

– Det vil trolig være mulig å lage en komplett liste over alle landingene til partisanene, over flyene som fløy over Nord-Norge for å slippe ned ammunsisjon og våpen, og slike ting.

Om ikke all arkivene kan åpnes nå, er det i alle fall planen å kartlegge hvor informasjonen befinner seg.

Vil fortelle selv

Jan Martin Solstad, som tok initiativet til Partinsamuseet i Kiberg, er også med i komiteen.

– Vi har en historie her i nord og øst som er unik i norsk sammenheng. Det er viktig for oss her i grenseprovinsen å fortelle vår egen historie og ta definisjonsmakta, sier Solstad.

Partisanene ble uglesett etter krigen og i stor grad stemplet som landssvikere, ettersom de hadde samarbeidet med et kommunistisk regime. Kong Harald beklaget nasjonens behandling av partisanene i 1992.

– Det er i for liten grad formidlet de lidelsene som krigen og nedbrenningen ga i Finnmark. Dette er historie som skolebarn sørpå knapt nok lærer om. Det er viktig at vi får fram en balansert historie om hvordan krigen var i Nord-Norge, sier Remi Strand.