Har kommunene egentlig peiling på oppdrett?

Professor Ragnar Tveterås ønsker nå en politisk uavhengig instans som kan avgjøre om og hvor oppdrettsnæringen skal få etablere seg langs kysten.

Flakstadvåg oppdrettslaks

Professor mener at havbruksnæringa er for kunnskapskrevende for at kommunene i landet selv skal kunne konkludere hvor oppdrettsanlegg bør ligge.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Forskningsinstituttet Nofima arbeider nå med en rapport som skal foreslå endringer i havbruksforvaltningen i Norge.

Professor Ragnar Tveterås, som er en del av utvalget, mener kommunene ikke har kunnskap nok til å behandle oppdrettssaker.

Det var Fiskeribladet Fiskaren som først skrev om denne saken.

– Faktum er at havbruk i dag er kunnskapskrevende. Spørsmålet er om vi bør organisere dette på en annen måte, slik at en får en annen type kompetanse når man skal vurdere lokaliteter og lage planer for kommunenes kystsoner, sier professoren til NRK.

Professor Ragnar Tveterås studerer Sjømatindustriutvalgets rapport

Professor Ragnar Tveterås ønsker en politisk uavhengig instans som kan avgjøre om og hvor oppdrettsnæringen skal få etablere seg i langs kysten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Politisk agenda

I dag er det kommunene som har retten til å planlegge områder for fiskeoppdrett, og kan velge å gi gir grønt lys til oppdrettsnæringa.

Det mener Tveterås bør begrenses, om vi ønsker bærekraftig oppdrett langs kysten i fremtiden.

– Målsettingen er å øke produksjonen fra 1,5 til 5 millioner tonn. Det legger et enormt press på kystsonen og havbruksforvaltningen. Da risikerer man å ikke få en bærekraftig vekst, sier han.

Tveterås mener flere kommuner i dag prioriterer feil når de velger oppdrettsområder, for eksempel med tanke på smittefare.

Han mener de tidvis bærer preg av en politisk agenda i oppdrettsspørsmål, og vil heller ha et politisk uavhengig organ som forvaltere, som kan se hele kysten under ett.

Laila Davidsen

Tidligere ordfører Laila Davidsen er uenig med Tveterås' forslag.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Liten myndighet

Tidligere Alta-ordfører Laila Davidsen mener kommunene selv må få bestemme hvor oppdrettsanlegg skal ligge.

– Som en av få kommuner stilte vi krav til oppdrettsnæringa. Men det vi oppdaget underveis var at kommunens myndighet i dette spørsmålet, til vekst i oppdrettsnæringa, var liten – når man først hadde satt areal tilgjengelig i arealplanen, forteller hun.

Davidsen har forståelse for at mindre kommuner mangler fagkompetanse.

– Men i vår kommune har vi en veldig god kompetanse. Da var det vanskelig å ikke bli hørt når vi først ikke ønsket mer vekst. Fra vår side ønsket vi å øke innflytelsen på å bestemme hvor det skulle være oppdrett og størrelsen på den, sier hun.

Ordfører: – Respektløst

Ola Haugen ordfører Hitra

Ola Haugen, ordfører på Hitra og leder av Nettverket for Fjord og Kystkommuner, reagerer på forslaget om å ta fra kommunene makta i habvbrukspørsmål.

Foto: Øivind Olsson / NRK

Lederen for Nettverket for Fjord og Kystkommuner og ordfører i Hitra, en av landets største oppdrettskommuner, Ola Haugen, reagere også.

– Jeg synes det er respektløst overfor dem som befinner seg i disse miljøene, hvor man skal utøve næringsaktivitet slik som havbruksnæringa, sier han.

Selv om ordføreren ønsker et større samarbeid mellom kommunene om oppdretterne, er han på kollisjonskurs med Tveterås.

– Det er selvsagt at kommunene har en genuine egeninteresse å ivareta forvalteransvaret på en bærekraftig måte. Hvis man ikke gjør det, så «driter» man i eget reir. Da får man straff i neste omgang ved at man ikke kan drive næring, eller at det blir ulønnsomt, sier han.

Forskningsrapporten fra Nofima kommer i løpet av juli.

Oppdrett

Regjeringen har satt som mål om å øke produksjonen i havbruksnæring fra 1,5 til fem millioner tonn i året.

Foto: Erland Knutsen / NRK