Hopp til innhold

Hacket Nato-dokument og laget falske nyheter

Ved hjelp av en forfalsket setning i et møtereferat fra Nato ble den russiske befolkninga forsøkt lurt. Falske nyheter er nemlig langt eldre enn Donald Trumps tid i den amerikanske politikken.

Illustrasjonsfoto av hacking.

Illustrasjonsbilde.

Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix

– Noen hacket nemlig et møtereferat fra et NATO-møte i Riga for et par år siden.

Møtet handlet om hvordan man kunne gi opplæring til Georgia, Moldova og Ukraina i kommunikasjon med befolkningen.

– Så ble det lagt til en setning i referatet om at Nato så med bekymring på hvor stor støtte Putin hadde i Øst-Ukraina, forteller Geir Hågen Karlsen.

Han er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole og sier at å skape vrengebilder av fienders planer er velkjent i mange sammenhenger.

Flom av nyheter

Nyhetsstrømmen er økende, men falske nyheter har eksistert nærmest til alle tider, ifølge kommunikasjonsekspert Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høyskole

Ville skape fiendebilde

Karlsen forteller videre at det hackede referatet ble lagt ut på en blogg sammen med falske presentasjoner av angivelige planer om hvordan vestlig og ukrainsk sikkerhetstjeneste jobba sammen for å undergrave Putin.

Geir Hågen Karlsen

Geir Hågen Karlsen er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole.

Foto: Torkil Torsvik / NRK

– Dette ble så spredt på en rekke russiske medier og etter hvert også noe vestlige, forteller Karlsen.

– Hvorfor ble dette gjort?

– Vi vurderer det slik at dette var gjort for å fortelle den russiske befolkning at det var en ytre trussel og at det igjen skulle legitimere handlingene til den russiske regjering, forklarer Karlsen.

Hvem som sto bak hackingen er ikke avdekka.

Spredte rykter for å motivere til kamp

Men falske nyheter og bevisst desinformasjon er slett ikke noe nytt fenomen, selv om USAs president Donald Trump har skapt betydelig oppmerksomhet rundt fenomenet:

– Benjamin Franklin satte i sin tid ut et rykte om at britene skalperte amerikanere. Dette var jo ikke sant, men et bevisst planta rykte for å ildne til større motstand, forteller oberstløytnanten.

Men Karlsen forklarer at begrepet "fake news" nå også brukes i tilfeller der man bare er uenig med en motstander.

– Dette resulterer ofte kun i en polarisering, og ikke til at problemet med "fake news" reduseres, sier han.

- "Fake news" er bevisst løgn

Nils E. Øy

Nils E. øy er konstituert generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy sier begrepet "fake news" ikke må forveksles med upresise framstillinger eller unøyaktigheter og arbeidsuhell.

"Fake news" er klare fakta som bevisst er framstilt usanne, sier han.

Hans beste råd er å dobbeltsjekke med alternative kilder og utvise en stor grad av sunn skepsis.

– Spesielt viktig er det dersom det er saker som har av betydning for samfunnet. Hvis ikke kan det gjøre stor skade, og når vi oppdager at vi blir lurt blir vi til slutt mistroisk til det aller meste, sier han.

Øy advarer også mot at det er stor gjennomstrømning av nyheter og lett å bli ukritisk i farta.

Gode spørsmål å stille seg i møte med flyktige historier:

Til hjelp kildekritikken kan et besøk hos det prisbelønte svenske nettstedet Viralgranskaren også være nyttig.