NRK Meny
Normal

Gyteplass kan ødelegges av gruveavfall

Havforskningsinstituttet ser en oppblomstring av fiskeegg ved et planlagt sjødeponi.

Repparfjorden

Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Gruveselskapet Nussir fikk tillatelse til å bruke fjorden som sjødeponi av Miljødepartementet før jul.

Foto: Allan Klo

Det omstridte vedtaket om å bruke Repparfjorden som sjødeponi for gruveavfall fikk folk til å rase.

Nå viser en rapport fra Havforskningsinstituttet at torskegytingen er flyttet til nettopp dette området.

– Rapporten viser at det er gyting i Repparfjorden hvert år. Den er sammenlignbar med gytingen som skjer i sidefjorden Revsbotn, sier marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, Jan Helge Fosså.

Fjorden i Revsbotn har fra tidligere undersøkelser vært en stor gyteplass, men nå ser det ut til å være en økning av egg også i Repparfjorden.

Kirsti Bergstø, SV

Kirsti Bergstø fra Nesseby i Finnmark sitter på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti. Hun er innvalgt fra hjemfylket.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Vi må våge å ta et valg

– Rapporten viser også hvor sterke havstrømninger det er i Repparfjorden. Vi ser hvor mye larver og egg som flyttes rundt i løpet av veldig kort tid. Det viser igjen at Repparfjorden ikke er egnet til sjødeponi. Det vil være i konflikt med fiskeriinteresser og liv i fjorden, sier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV).

– Føre var-prinsippet må gjelde her. Vi kan ikke risikerer livet i fjorden for kortvarig gruveindustri. Valget burde vært klart, fortsetter hun.

Bergstø sier at ettersom utslippstillatelsen er en politisk beslutning, håper hun at folkets misnøye vil være nok til en endring.

– Vi i nord burde våge å ta et veivalg som sier at vi tenker langsiktig, fornybart og på miljøet, sier Bergstø.

torskeegg i mikroskop

Det ble funnet betydelige mengder egg ved toktene til Havforskningsinstituttet.

Foto: John Arnt Nøstdal / NRK

Kan være naturlige variasjoner

Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet har selv bidratt til rapporten, men sier dette kun er studert i tre år.

– Da er det vanskelig å si noe om de naturlige variasjonene som skjer ved gyting. Det vi ser er at i 2014 og 2015 var gytingen midt i fjorden, mens i 2016 var gytingen helt innerst i fjorden der hvor sjødeponiet er planlagt.

Fosså sier det er vanskelig å si noe om konsekvensene gruveslammet vil gi for Repparfjorden, men at de tidligere har konkludert med at det ikke er en bærekraftig bruk av et fjordøkosystem.

– Det er litt for tidlig å si hva som kan skje, men vi er redde for at det kan gå utover gytingen. Jeg vil tro at dumping av flere millioner med gruvemasse neppe er noe som vil fremme gytingen i fjorden.

Jan Helge Fosså.

Jan Helge Fosså – Marinbiolog ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

Vil ikke skade yngelen

Daglig leder i gruveselskapet Nussir, Øystein Rushfeldt, sier torskeyngel ikke kommer til å bli skadet av gruvevirksomheten.

– Det finnes ikke noe grunnlag for å si det. Forskning i fiskerimiljøet i Tromsø de siste årene viser tvert imot at torskeegg og torskeyngel tåler mye høyere nivåer av avganger enn det som vi har fått tillatelse til.

– Det er viktig å huske på at den tillatelsen vi har fått har ekstremt stramme vilkår, hvor mye av avgangen som er tillatt å ha i vannmassene, sier Øystein Rushfeldt.