NRK Meny
Normal

Grunneierens skrekk: Mange vil miste muligheten til jakt og fiske

Et ras av bygder som forvalter sin egen natur, og stenger de andre finnmarkingene ute. Det er marerittet til FeFos styreleder, dersom Høyesterett gir Nesseby bygdelag medhold.

Raymond Robertsen

Styreleder Raymond Robertsen i Finnmarkseiendommen (FeFo) mener organisasjonen har fungert veldig bra siden den ble innført for over ti år siden.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

I Høyesterett har Nesseby bygdelag de siste to ukene kjempet for å få styre sine egne naturområder. Som samer, og som brukere av utmarka i generasjoner, har de en selvsagt rett til både å høste av naturen og å bestemme over den, mener de.

Grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) sto på den andre sida i retten.

– Skulle Nesseby vinne frem i denne saken, vil mange finnmarkinger miste muligheten til å høste fra naturen i områder man tradisjonelt har brukt.

Det mener styreleder Raymond Robertsen i FeFo. Han og flere andre frykter at et eventuelt tap vil føre til en dominoeffekt hvor flere bygdelag vil styre naturen selv. Det kan gi begrenset tilgang til resten av befolkningen.

– Ivaretar samiske hensyn

Robertsen mener Finnmarksloven i dag allerede ivaretar samiske hensyn. Sametinget oppnevner halvparten av styremedlemmene i FeFo.

– Finnmarksloven har mange paragrafer og retningslinjer for å ta vare på samiske og lokale hensyn. Det har fungert veldig bra de siste elleve årene.

– Her har vi en samisk gruppe som selv mener at Finnmarksloven ikke ivaretar dem. Er det ikke opp til samene selv å avgjøre om det er godt nok?

Det er viktig å ha med seg at samiske interesser også er uenig om det

Raymond Robertsen

– Tilhengere av lokal styringsrett

Bygdelagets ene advokat Frode Elgesem støttet seg på Sametinget da han forsvarte lokalbefolkningens rett til å styre

– Hvis man lurer på om samene mener lokal forvaltning er riktig, må man se hva Sametinget mener. De har alltid vært tilhengere av lokal styringsrett. De hadde det som prinsipp da de gikk inn i forhandlinger om Finnmarksloven, sa Elgesem.

Bygdelagets andre advokat Brynjar Østgård sa i retten fredag at lokal styring ikke var noe å skremme med. Tvert imot: Det var stadig mer lokal styring Stortinget så for seg da de vedtok Finnmarksloven, med sine regler for å kartlegge lokale rettigheter, mente han.

Advokat Frode Elgesem og jussprofessor Øyvind Ravna

Bygdelagets advokat Frode Elgesem snakker med professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, under rettssaken i Høyesterett.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Vraket andre modeller

FeFos advokater var uenige, og la vekt på at Stortinget vraket både bygdebruksmodellen og kommunemodellen som var foreslått.

– Bygdebruksmodellen var lite forenlig med formålet med Finnmarksloven, som var en oversiktlig og bærekraftig forvaltning. Da er det vanskelig å hevde at Stortinget egentlig valgte en midlertidig ordning som skulle gli over i en bygdebruksmodell, sa Kristin Bjella.

FeFo gjentok at det var umulig for bygdelaget å påberope seg urfolksretten på vegne av samer i Nesseby så lenge både reindriftsutøverne og folk i nabobygda Meskelv, med samme etniske bakgrunn, går imot bygdelagets krav om selvstyre.

– Den ene gruppen kan ikke påberope seg rettigheter basert på den andres bruk, og i særdeleshet ikke mot den andres protester, sa Frode Innjord.

FeFo mot Nesseby i Høyesterett

Advokat Frode Innjord, FeFos styreleder Raymond Robertsen, Erik Sundland og Håvard Aagesen i FeFo sammen i høyesterettssalen under behandlingen av Nesseby-saken.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK