Hopp til innhold

Gjenglemte snøkrabbeteiner skaper dødskammer for fisk

Nå drar Fiskeridirektoratet på ryddetokt for å fjerne teinene som ligger igjen på havets bunn i Smutthullet.

spøkelses fiske

– Det er veldig bra at det blir utført ryddetokt i norske farvann. Vi trenger å få opp det tapte fiskeutstyret, sier Fredrik Myhre i WWF. Bildet er fra en tidligere anledning der Myhre plukker med seg en forlatt teine.

Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

For første gang skal det gjennomføres et opprydningsarbeid på havbunnen i Smutthullet og utenfor Svalbard. Det for å få unna gamle snøkrabbeteiner som fiskebåter har etterlatt seg.

Teinene fungerer som dødsfeller for krabber og fisk fordi de kommer seg lett inn i teinene, men ikke ut. Dermed dør de inni teinene, og blir til agn for den neste bølgen av dyr som går inn og blir fanget.

Fredrik Myhre, marinebiolog

Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond, Norge, er bekymret for spøkelsesfisket på havbunnen.

Foto: WWF Verdens naturfond

– Dermed har vi en evig syklus der krabber og fisk blir fanget og dør helt unødvendig, helt til teinen går i stykker og blir til plastsøppel på havbunnen istedet, sier Fredrik Myhre, seniorrådgiver i Verdens naturfond (WWF).

Denne konsekvensen av utstyr på havbunnen kalles for spøkelsesfiske.

Smutthullet og Svalbardsonen

Nå skal Fiskeridirektoratet på tokt til Smutthullet og den østlige delen av Svalbardsonen. De skal rydde opp i et hopetall av snøkrabbeteiner som ligger på havbunnen

Foto: BarentsWatch

Står fram som et godt eksempel

– Det er bare på sin plass at Norge tar på seg ryddeoppdraget, sier seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon.

Den pågående konflikten rundt hvem som skal kunne fiske i Smutthullet, har ført til at et høyt antall snøkrabbeteiner har blitt etterlatt på havbunnen her. Teinene ifølge Fiskeridirektoratet hovedsakelig etterlatt av utenlandske snøkrabbefiskere.

Snøkrabber slippes løs

Her slippes kongekrabber ut igjen fra beslaglagte teiner.

Foto: Fiskeridirektoratet / Fiskeridirektoratet

Teinene er designet for å tåle mye, og består av slitesterk plast. De kan ligge på havbunnen i over hundre år før de brytes ned.

Gjermund Langedal

Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet sier norske fartøy i større grad enn utenlandske sørger for å ta med seg fiskeredskaper hjem.

Foto: Fiskeridirektoratet

På tide at det ryddes

Fredrik Myhre i WWF mener forebygging er nøkkelen til å få bukt med spøkelsesfiskeproblemet.

– Vi mener at vi må få på plass en teknologi og en forvaltning som gjør det obligatorisk å merke fiskeredskap, som garn og teiner med satellittmerker. Da blir det enkelt å se hvor fiskeredskap står, og hvor de mistes. Dette burde gjelde alle som fisker i norske farvann, både norske og utenlandske aktører, sier Myhre.

opprydning

– Det er ikke bare snøkrabbeteiner som utfører spøkelsesfiske. Dette gjelder også hummerteiner og fiskegarn, sier Fredrik Myhre. Han tror Fiskeridirektoratet også kommer til å finne mye annet søppel på havbunnen.

Foto: Fredrik Myhre / WWF

– Forsøplinga kan få konsekvenser

– Norge har tradisjoner på rundt 40–50 år med gjenfinning av fiskeredskaper, så dette skal gå rimelig bra, sier Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet, i forkant av opprydningstoktet.

Hvilken konsekvenser forsøplinga på havbunnen får for dem som har lagt igjen redskapene, er opp til rettssystemet og politiet.

Det er ventet at tokten skal begynne i mai og vare fra 25 til 40 dager. Når utstyret er hentet opp, skal dette lagres i Finnmark. De teinen som er i god stand vil få nye eiere.