Hopp til innhold

Går til rettssak mot staten

Tirsdag sluttet Stortinget seg til avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Dagen etter vedtaket varsler rettighetshavere rettssak mot staten.

Laksefiske i Tanaelva

Den norsk-finske avtalen innebærer kraftig reduksjon i fisket i Tanaelva.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi har en fiskerett som har vært i Høyesterett i 1994. Resultatet av den var at staten måtte ta hensyn til fiskeretten ved sine disposisjoner. Det har staten ikke gjort i denne saken, sier Rune Aslaksen som er leder for Laksebreveierne, altså grunneiere med laksefiskerettigheter.

De som har rett til garnfiske i elva, står for nær to tredjedeler av uttaket på norsk side. Med færre garn og kortere fisketid får de et urettferdig kutt på 80 prosent, hevder de.

– Våre rådgivere sier vi har en kjempesak, sier Aslaksen.

Fluefisker i Storfossen i Tana

Tanavassdraget er et av verdens største vassdrag med atlantisk laks. Nesten 70 prosent av nedbørfeltet ligger i Norge.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Opprørt over resultatet

Fem år har det tatt de norske og finske forhandlingsdelegasjonene å bli enige om en ny avtale som skal regulere laksefisket i Tanavassdraget.

Den nye avtalen gir blant annet sørfinske hytteeiere rettigheter på linje med lokalbefolkningen. Ordføreren i Tana har vært en pådriver for avtalen, men resultatet opprører ham.

– Nå har man gitt tillatelse til en ny gruppe rettighetshavere, de sørfinske hytteeierne, som har fått rettigheter som dem ikke har hatt tidligere. I tillegg er byrdefordelingen mellom rettighetshavere skjev i forhold til det Tanaloven legger opp til. De lokale begrenses mest, sier ordfører Frank Martin Ingilæ.

Han mener kvoter og fiskekortpris kunne ha regulert fisket effektivt.

Frank Martin Ingilæ på sitt kontor

Frank Martin Ingilæ på sitt kontor. Bak ham henger et bilde av Tanaelva.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Delte meninger

Folk i Tana er splittet etter vedtaket. Mens rettighetshavere vil gå til rettssak, er mange lokale sportsfiskere glade for at det omfattende garnfisket blir redusert med den nye avtalen.

– Jeg synes det er en fantastisk god avtale for Tana, og for Norge og Finland. Med den nye avtalen får elva bedre forvaltning. Det blir mindre fiskepress, sier laksefisker Jens Martin Haagensen.

Forskere har lenge slått alarm om faren for å utrydde storlaksen og etterlyst strengere regulering av Tanaelva. Men om det er norske garnfiskere eller finske sportsfiskere som er den største trusselen mot laksen, har man ikke klart å bli enig om.

– På en måte så er ingen fornøyd med den nye avtalen, men det blir veldig bra for laksen, sier Haagensen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark