Ifølge NTB viser et notat fra den norske ambassaden i Moskva at det nå er over 20 millioner fattige i Russland, det vil si at rundt 14 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
Maria Goman leder Barentssekretariatets kontor i Murmansk. Hun mener det ikke er åpenbart at dette vil virke destabiliserende på landet og således også påvirke naboene i vest.
– Prisene øker og lønna går ned. Folk er ikke fornøyd, men mange sier likevel at det går bra og at utviklingen er til det beste for landet selv om de lider, sier hun.
Goman forteller at mye har endret seg. Strøm, mat, klær, transport og det meste har blitt dyrere.
– På den ene siden er stadig flere misfornøyde, forteller hun. Men det er også mange som mener at det er Russlands fiender som har skylden, forklarer hun.
Upatriotisk å protestere
Og det er ingenting så langt som tyder på at den økte fattigdommen vil påvirke den politiske situasjonen.
Anja Salo, som er kommunikasjonsrådgiver i Barentssekretariatet forteller utviklingen ikke har ført til noe indre uro.
– Vi registrerer jo at Putin stadig er mer og mer populær. Og det å protestere blir sett på som upatriotisk, så det gjør man ikke, forteller hun.
Salo tror ikke utviklingen vil påvirke Norge.
– I stedet tror jeg russerne blir mer opptatt av det nære, familien og kjerneverdiene.
– Det kan egentlig se ut som om kjøkkenhagen og kirken er det folk vender seg mot nå.
Salo forklarer at det er flere russere som sier de er ortodoks kristne og det fører også til en passivitet.
– Man har et sterkt skjebnemotiv i religionen, sier hun.
I Kirkenes har de russiske bestemødrene på torget i Kirkenes vært et velkjent syn i lang tid. Hver måned setter kvinnene fra Murmansk og omegn opp sine boder med ullsjal og votter, krystallglass og porselen.
For flere av dem er dette en kjærkommen mulighet til å tjene litt ekstra. For mens pensjonen ligger på rundt 1200 kroner i måneden, mindre enn fattigdomsgrensen, blir livet stadig dyrere i Russland. Da er inntektene fra bodsalget i nabolandet ikke uvesentlig.