Behandling av straffesaker langt over normalen – frykter for rettssikkerheten

I et brev til stortingspolitikerne fra Finnmark ber dommerne om at bekymringen legges frem i forbindelse med revisjon av nasjonalbudsjettet.

De skriver at samtlige domstoler i Finnmark har blitt rammet av innstramminger i budsjettet de siste årene. Behandlingstiden for straffesaker for hele Finnmark ligger på mer enn 30 dager over normen på 90 dager.

Nåværende økonomiske situasjon for domstolene representerer en fare for rettssikkerheten, skriver de i brevet.

– Det går ut over personalet som jobber der. Det er slitsom å ha dårlig råd. Det går ut over saksbehandlingstiden som gjør at effekten av domstolsbehandlingen ikke blir optimal, sier dommer i Alta tingrett Bjørnar Leistad.

– Det er uheldig

Domstolene har allerede fått klager over sen saksbehandling. De uttrykker også bekymring over at den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å delta på kurs, som igjen kan redusere kompetansen.

Leistad forteller at de stadig må gi strafferabatt til domfelte fordi saker har ligget for lenge hos dem.

– Fra tiltaltes ståsted vil det å få mildere straff være ansett som en gode. Som oftest er det en fornærmet i en straffesak som da vil føle at rettsvesenet ikke fungerer optimalt ut fra vedkommendes synspunkt. Det er uheldig, sier han.

Ikke unikt for Finnmark

Stramme budsjetter er ikke en unik utfordring for Finnmark, forteller

Kommunikasjonsdirektør Erlig Moe i Domstoladministrasjonen. Han mener situasjonen er alvorlig.

– Vi har opplevd en nedskjæring på domstolene over flere år som har ført til at saksbehandlingstiden øker. Det er i verste fall en rettssikkerhetsutfordring. Ansvaret for det påligger Stortinget og regjeringen som har strammet budsjettene over flere år, sier han.

Økt belastning på domstolene

Stortingspolitiker for Høyre, Laila Davidsen, har forståelse for bekymringen til dommerne i Finnmark.

– Vi ser at det er flere områder i landet som sliter med det samme. De har også fått beskjed om å redusere kostnadene. Mye tyder på at det kan få uheldige utslag og det er noe vi må ta på alvor, sier hun.

Davidsen sier at brevet allerede er videresendt til forhandlerne i finanskomitéen. Hun håper de finner penger i revidert nasjonalbudsjettet.

– Når man har økt bevilgningen til politiet og de andre områdene som gjør at man faktisk får økt belastning på domstolene, henger det i hop. Det betyr at man må sikre at hele samspillet fungerer.