– Vi vet altfor lite om hva som skjer med det brukte atombrenselet

Tirsdag morgen ble første last med uranbrensel fra gamle atomubåter skipet fra Andrejevbukta til Majak i Uralfjellene.

Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer mener norske myndigheter bør være mer aktive for å få informasjon og forsikringer om hvordan brenselet skal behandles i Majak.

– Dessverre vet vi altfor lite om hva som skjer med det brukte brenselet når det kommer til Majak. Vi kan risikere at vi bare putter et problem et annet sted, sier Bøhmer.

Annen lagring enn i Andrejevbukta

50 kilometer fra norskegrensa har det vært lagret blant annet 20.000 brukte atombrenselsstaver, 9.000 tonn fast radioaktivt avfall og 5.000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall.

– Vi må ikke glemme at Bellona fant dette anlegget på midten av 1990-tallet. I tiden som har gått, så har vi fått lagret brenselsstavene på en trygg måte. Og lagringen som skjer nå, er en helt annen enn slik den er lagret på Andrejevbukta i dag, sier utenriksminister Børge Brende som var til stede ved utskipingen.

Atomavfallet skal fraktes fra Murmansk til Majak i Uralfjellene. Der skal avfallet bli behandlet.

– Noe blir lagt til langtidslagring mens noe blir lagt i deponi. Og noe kan rett og slett gå tilbake og bli brukt som ferskt brensel i kjernekraftverk, sier Ole Harbitz, direktør i Statens strålevern.

Viktig at Norge er til stede

Norge har bidratt med til sammen 270 millioner kroner over 20 år for å sikre «Europas farligste atomsøppelplass». Og utenriksministeren har tro på at dette er den beste løsningen for alle.

– Dette har vært en dugnad, og Russland har tatt en betydelig andel selv og. Vi må ikke glemme at de lå med brukket rygg økonomisk etter den kalde krigen, sier Børge Brende.

Bøhmer sier den økonomiske støtten Russland har fått fra andre land har vært helt avgjørende for å sikre det farlige avfallet.

–Jeg tror fremdeles det er viktig at Norge er til stede i årene fremover når man skal gjøre det mest risikofylte arbeidet, nemlig å ta ut det eldste brenselet, sier Nils Bøhmer.

Derfor jobber Bellona nå opp mot norske og internasjonale myndigheter, for å sikre at de følger opp resten av prosessen.

– Jeg mener Norge bør være mye mer aktive på å få informasjon og forsikringer om at dette brenselet behandles på en slik måte at det ikke gir radioaktivt utslipp i nærområdene i Majak.