Hopp til innhold

Fortviler over få samiske barnehageplasser

Foreldre i Alta er fortvilet fordi det ikke er nok plasser ved den samiske barnehagen. Kommunen på sin side har ikke økonomi til en utvidelse.

Samisk barnehage

Inga Laila Sara (til venstre) og Marie Louise Somby er fortvilet fordi barna deres ikke får tilbud om en samiskspråklig barnehage.

Foto: Astrid Krogh

– Hun har jo ikke begynt å snakke ennå, så det er jo fort gjort at det første ordet hennes blir et norsk ord.

Marie Louise Somby har vært hjemme i permisjon utover vanlig permisjonstid, mens de ventet på en samisk barnehageplass. Nå har 15 måneder gamle Alva Louise begynt i en norskspråklig barnehage.

Somby er ikke alene om å engasjere seg. Den samiske barnehagen har 17 barn i kø.

Álttá Siida med samisk barnehage

Álttá Siida barnehage har 17 barn på venteliste. Kommunen har ikke råd til å utvide i år.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vurdert å flytte fra Alta

Inga Laila Sara skal nå ut i en ny permisjonsperiode fordi hennes datter ikke har fått plass i barnehagen. Selv om de norske barnehagene forsøker å legge til rette og gjør det de kan, synes ikke Inga Laila at det er nok.

– Vi har faktisk vurdert å flytte fra Alta og til Kautokeino, hvor vi får tilbudet. Så viktig er kulturen og språket for oss.

Damene understreker at de ikke mener det er noe galt med de norske barnehagene. De ønsker bare samisk språk og kultur i deres barns oppvekst.

Utvides ikke i 2016

I juni i fjor vedtok kommunestyret at de ikke vil utvide den samiske barnehagen. Hovedutvalgsleder for oppvekst og kultur, Hilde Søraa, sier det ikke finnes penger til dette akkurat nå.

– Budsjettet for 2016 er satt. En annen ting er at vi har ledige plasser i barnehagene i Alta. Alle pengene er i bruk i Alta kommune, sier Søraa.

Alle kommunene i landet skal ifølge lov om barnehage paragraf 8 legge til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Ifølge kunnskapsdepartementet betyr det at kommunene så langt som praktisk mulig skal legge til rette for at barna også kan få møte sin samiske kultur og sitt samiske språk i egnet form.

Hva som er praktisk mulig, vil bero på lokale forhold.

– Kanskje Sametinget bør ha barnehagemyndighet

– Jeg syns det er fryktelig synd. Det betyr at mange samiske barn som kunne fått et samiskspråklig barnehagetilbud ikke får det, sier sametingspresident Aili Keskitalo i NSR.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at norske myndigheter ikke tar nok ansvar for samiske barns rettigheter.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Hun mener saken er et eksempel på at norske myndigheter ikke tar nok ansvar for de samiske barnas rettigheter. Tidligere har partiet krevd en endring av barnehageloven, nå ønsker Keskitalo mer.

– Når det gjelder samiske barnehageplasser, så burde kanskje Sametinget vært barnehagemyndighet slik at det ikke skulle være mulig å blokkere det på denne måten, sier hun.

Hovedutvalgsleder i Alta kommune Hilde Søraa ønsker å se på saken på nytt

– Det kan vi gjøre allerede i neste hovedutvalg. Enda bedre er det hvis noen hadde tatt kontakt med meg og fortalt hva som er utfordringene.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark