Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn.
– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt en million tonn.
Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.
Også andre arter
Ifølge havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i Kvoterådet, anbefales det også endringer i kvoter for flere andre fiskearter som lever nord for 62. breddegrad.
De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
Norske og russiske havforskere samarbeider om å vurdere hvor stor kvotene bør være.
Jevn kvotenedgang
Dette var ventet, for vi har registrert mindre fisk i de kommende årsklassene, sier ressursforsker i havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt, Gjert Dingsør.
- Vi må derfor belage oss på at det kan bli reduksjon i kvotene også framover. Selv med denne reduksjonen er det ingen tvil om at det er bra med torsk i Barentshavet, sier Dingsør.
