Du kjenner lyden. En summende og irriterende nærhet av blodsugende mygg på jakt etter sitt bytte. Et klask, og en død mygg ligger igjen på armen. Gjerne oppå en liten blodflekk - et tydelig tegn på at insektet døde i kampen for overlevelse.
Nå vil forskere ha tilgang på død mygg. Aller helst de som ikke er klasket i hjel, forteller Paul Eric Aspholm, forsker hos Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Paul Eric Aspholm, forsker hos Nibio - Norsk institutt for bioøkonomi
Foto: Ksenia Novikova / NRK– Hvis du har en myggfelle er det veldig interessert i å få prøver herfra. I tillegg, hvis du er ute på hytta, og det ligger død mygg igjen i vinduskarmene, kan du samle dem sammen i en liten eske, en fyrstikkeske eller noe liknende. Legg de gjerne i sammenrullet toalettpapir. På den måten ligger myggen mer stødig. Ikke benytt plast, da dette fører til at myggen råtner. Vi må se på beina og vingene på myggen for å kunne gjøre en skikkelig identifisering, sier Aspholm.
Intakt mygg
– Dette må være intakte mygger?
– Så intakte som mulig. Man mister jo alltid et bein eller to, men jo mer hele de er jo bedre, smiler forskeren, som nettopp er kommet tilbake fra felttur i Båtsfjord og Pasvik, hvor han har samlet mygg.
Det er 70 år siden man sist gjennomførte en tilsvarende innsamling av mygg. Forskningsprosjektet - med det passende navnet NorBite - ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Mens vi i Norge stort sett kun har myggstikk å klage på, er situasjonen en ganske annen i andre deler av Europa.
– I Europa er det flere myggarter som er på spredning nordover, myggarter med opprinnelse i blant annet Asia. Vi ser eksempler på at myggen har påført mennesker ganske alvorlige sykdomstilfeller gjennom spredning, noe som har ført til et ganske stort fokus på mygg i Europa, sier forsker Sondre Dahle.
– Lenger sør i Europa ser vi at mygg har påført mennesker alvorlig sykdom gjennom spredning, mygg som kan være på vandring nordover. Dette ønsker vi å kartlegge, sier Sondre Dahle fra forskningsinstituttet NINA.
Foto: Paul Eric Aspholm / NibioFinnmark og Vestlandet
Han forteller at man i dag vet lite om hvilke myggarter som befinner seg på de forskjellige stedene i Norge. I denne kartleggingen er det spesielt Finnmark og Vestlandet som skal undersøkes.
– For å kunne si noe om hva som skjer i fremtiden, må vi vite hvilke arter som er her akkurat nå, understreker Dahle.
Paul Eric Aspholm understreker viktigheten av at folk sender inn mygg, spesielt fra Finnmark.
– Vi har litt dårlig dekning i Finnmark, for å si det slik. I tilfelle vi får inn arter vi ikke kjenner fra før, ber vi om navn og kontaktinformasjon, samt nøyaktig funnsted. Legg ved et kontonummer for refusjon av porto, sier han.
