NRK Meny
Normal

Forsker lanserer alternativt vern til nasjonalparker

Verneplaner og -ønsker fra sentrale myndigheters side, har til tider skapt harme i Finnmark. Naturforsker kan sitte på løsningen som kan dempe vernemotstanden i fylket.

Verneverdige myrområder i Goahteluoppal i Kautokeino

MULIG «BIOSFÆREOMRÅDE»: Goahteluoppal våtmarksområde i Kautokeino kommune.

Foto: Johannes Abildsnes, Fylkesmannen i Finnmark

Forsker Jan Åge Riseth

TAR TIL ORDET FOR «UKJENT» VERNEMÅTE: Seniorforsker, Jan Åge Riseth, ved NORUT Northern Research Institute.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– På grunn av stor lokal motstand har planene om å opprette Goahteluoppal nasjonalpark og utvide Øvre Anárjohka nasjonalpark ligget på vent i fem år.

– Det finnes en alternativ verneform som gir langt bedre muligheter til å forene bruk og vern, samtidig som den sikrer sterkere lokal styring.

Dette skriver naturforsker Jan Åge Riseth, i en kronikk.

Riseth viser til at det i flere år vært usikkerhet rundt de tidligere foreslåtte verneplanene for Finnmark.

Grunnet stor motstand blant fylkets lokalbefolkning mot planene om å innføre eller utvide naturvernområder, har regjeringen vurdert å skrinlegge verneplanene.

– Finnmarksvidda spesielt godt egnet

– Jeg tenker på muligheten for å verne Finnmarksvidda som biosfæreområde, skriver forsker Riseth.

Han beskriver vernemåten og -metoden blant annet slik:

– Biosfærereservater skiller seg fra tradisjonelle verneområder ved at de kombinerer kjerneområder underlagt strengere restriksjoner med soner der det foregår bærekraftig næringsutøvelse av ulikt omfang. Det betyr at slike områder kan omfatte alt fra naturområder med liten menneskelig aktivitet til byområder.

– Dette er noe annet enn et verdensarvområde, som vi har flere av.

Han peker særskilt ut Finnmarksvidda som et verneeksempel som biosfæreområde, i sin kronikk.

Barmarkskjøring i Finnmark

BARMARKSSKJØRING: Muligheten til å benytte barmarksskjøretøy vil med all sannsynlighet bli innskrenket i områder som blir vernet. Dette utgjør deler av bakgrunnen for vernemotstanden fra mange finnmarkinger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kan dempe konflikter med lokalbefolkningen

– Arbeidet med biosfæreområder krever nært samarbeid mellom interessegruppene i lokalsamfunnet og positivt engasjement fra forskningsinstitusjoner og forvaltningsmyndigheter. Samarbeidet mellom ulike aktørene baseres på frivillige avtaler, skriver forskeren.

– Finnmarksvidda har store vernekvaliteter både natur- og kulturhistorisk, samtidig som den aktive bruken av landskapet spiller en viktig rolle ikke bare for reindriftssamene, men også for de fastboendes utmarkshøsting.

– Det siste ble grundig dokumentert i utredningsarbeider i forbindelse med verneplanarbeidene.

Ennå ikke i Norge

Tine Sundtoft

BØRSTER STØV AV VERNEPLANER FOR FINNMARK: Miljøvernminister Tine Sundtoft (H).

Foto: Lorentz Berg / NRK

Norge har foreløpig ingen biosfæreområder, men ett kandidatområde i Nordhordland er inne i en prosess for å bli godkjent som biosfæreområde.

Det skal om ikke så lenge tas endelig stilling til verneforslagene om både en ny og en utvidet nasjonalpark, eller landskapsvernområder, på Finnmarksvidda.

– Men miljøvernminister Sundtoft og Regjeringa står ikke bare overfor valget mellom nasjonalpark, landskapsvernområde eller intet vern. Med fagbakgrunn som naturforvalter og lang erfaring mener jeg at Finnmarksvidda har de beste forutsetninger for å bli et spennende biosfæreområde, sier Riseth.

– Det vil dessuten kunne gi Finnmarksvidda en positiv oppmerksomhet. Det kan bidra til et framtidsrettet løft for Indre-Finnmark, tillegger han.