NRK Meny
Normal

Foreslår økt ildkraft ved grensa til Russland

Kirkenes (Finnmark): Den norske grensevaktene mot Russland kan få flere soldater og mer avanserte våpen. Det viser et gradert notat som Forsvaret har utarbeidet.

Garnisonen i Sør-Varanger

GRENSEVAKT: Garnisonen i Sør-Varanger vokter i dag den norske grensa til Russland i nord, men har ingen større kapasitet enn selvforsvar.

Foto: Per Thrana/Forsvaret

– Russlands opptreden i Ukraina og anneksjonen av Krim har demonstrert utfordringene med å være et lite naboland til en stormakt med globale ambisjoner. Da er det også lite hensiktsmessig å bygge ned Forsvaret i nord, sier Jacob Børresen, tidligere toppsjef i Sjøforsvaret.

Jacob Børresen

Tidligere toppsjef i Sjøforsvaret, Jacob Børresen.

Foto: BJØRN HALFDANSEN / Scanpix

Han ønsker en permanent stående hær i Kirkenes og i Porsanger i Finnmark.

Interne notater og graderte dokumenter som NRK har fått tilgang til viser at en rekke baser og militærleirer kan bli lagt ned samtidig som Forsvaret ønsker å bygge opp andre avdelinger – som Hæren i Finnmark.

Utstyr til grensa

I det interne notatet er det beskrevet at grensesoldatene i framtida skal styrkes:

Grensevakten gis økt ildkraft og antimobilitet for å kunne utgjøre en terskel som krever militær innsats for å passeres og bidra til å skaffe til for egne beslutninger og operasjoner.

Gradert dokument, Forsvaret

Dette er på tide, mener Børresen.

Soldater med russiske flagg trer inn på Krim-halvøya

KRIM: Soldater med russiske flagg på Krim-halvøya. Børresen mener man kan se lignende situasjon i Finnmark.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Han sier det har oppstått et militært vakuum i Finnmark uten bakkestyrker, og mener det vil være enkelt for Russland å annektere Øst-Finnmark dersom det skulle oppstå en væpna konflikt mellom NATO og Russland.

– Hvis Russland ønsker å splitte NATO-landene, så kan de i dag bare rusle med hendene og børsa på ryggen inn i Kirkenes og erklære: «Her er vi Oslo, hva gjør dere med det?», sier han.

Han foreslår at Forsvaret flytter deler av 2. bataljon eller Panserbataljonen fra Indre Troms til Kirkenes.

– Vil ikke det provoserer russerne?

– Det vil bli betraktet som et aggressivt tiltak. Isolert sett vil det være i strid med norsk «lavspenningspolitikk», men dette illustrerer hvordan reduseringen av bakkestyrkene fra Finnmark over tid har redusert vår handlefrihet, begrunner han.

Garnisonen i Porsanger

HÆR: Børresen ønsker økte styrker ved grensa og i Porsanger i Finnmark (bildet). Det samme foreslås i notatet NRK sitter på.

Foto: John Charles Kvam/Forsvaret

Lagt fram i oktober

Ingen ved Garnisonen i Sør-Varanger vil kommentere saken overfor NRK.

Pressetalsmann Aleksander Jankov ved hærstaben sier det militærfaglige rådet til Forsvarssjefen blir lagt fram 1. oktober. Men dokument som NRK sitter på viser at Hæren er på vei tilbake til Finnmark.

Hærstaben vil ikke gå med på at russiske styrker kan ta seg inn i Kirkenes uten motstand slik Børresen hevder. Det finnes flere hundre soldater i Sør-Varanger, men Jankov innrømmer at disse kun kan yte selvforsvar i ei krise.

Grafikk
Foto: NRK

– Vi har en permanent stående hærstyrke der – Garnisonen i Sør-Varanger. De er en hærstyrke som skal utøve grensekontroll, sier Jankov.

– Men har grensevaktene kapasitet til å stå imot en militær trussel?

– Det kommer an på. Grensevaktene i dag har kapasitet til å utøve selvforsvar, sier han.

Jankov er ikke redd for at Hærens oppbygging i Finnmark vil kunne påvirke forholdet til Russland.

– Hærens moderniseringsplan, så lenge den tydeliggjør et ønske om et urokkelig selvforsvar, burde ikke provosere andre stater. Vi trenger en hær som er sterk og som kan operere i hele Norge - Finnmark er den del av det.

– Er Russland en militærtrussel for Norge i dag?

– Nei, sier han.

Forsvarssjefen vil verken bekrefte eller avkrefte militærbasekutt.

LOVER INGENTING: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen kunne denne uka ikke love at basene blir værende i nord.