Fordobling av allierte atomubåter utenfor Norge

Amerikanske angrepsubåter er stadig oftere på tokt i Norskehavet og Barentshavet. – For å følge russiske ubåter, ifølge forsker.

Den amerikanske angrepsubåten USS Helena

Amerikanske angrepsubåter trener på å operere i nordlige farvann og samler informasjon om russiske ubåter.

Foto: US Department of Defence

Med økende russisk ubåtaktivitet i nord, har det også blitt økt tilstedeværelse av amerikanske og andre allierte atomubåter i norske havområder.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener at en av årsakene er at Russland har investert i en rekke nye strategiske atomubåter som trafikkerer utenfor norsk farvann.

– I Russland har det nylig har kommet ut to nye klasser (av ubåter, journ.anm.) som er mye mer stillegående og antatt mye mer effektive enn de de har hatt før, sier Ulriksen.

I tillegg peker han på det stadig dårligere forholdet mellom Russland og vestlige land.

– Den økte ubåtaktiviteten skyldes for først og fremst den generelle spenningen i verden som har økt kraftig etter hendelsene i Ukraina og Krim i 2014.

Ståle Ulriksen

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier ubåtene er best på å senke store skip.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

– Vil alltid være en risiko

Ifølge Statens strålevern var det for åtte år siden bare mellom ti og femten anløp av allierte atomubåter i Norge, for mannskapsbytte og forsyninger.

I fjor var det mellom 30 og 40 anløp av utenlandske ubåter med atomreaktorer, kommer det frem av en fersk rapport.

Seksjonssjef for beredskap i Statens strålevern, Astrid Liland, sier flere anløp gir økt risiko for ulykker.

– Alle atomreaktorer kan jo bli utsatt for uhell. Når de i tillegg er om bord i et fartøy vil det alltid være en risiko for grunnstøtinger, kollisjon eller lekkasje, sier Liland.

Astrid Liland, Statens strålevern

Seksjonssjef for beredskap i Statens strålevern Astrid Liland sier flere anløp av fartøyer med atomreaktorer gir økt risiko for uhell.

Foto: Statens strålevern

Angrepsubåter alene på tokt

Både amerikanske, britiske og franske ubåter opererer nå i nordlige farvann.

Det er angrepsubåter som vanligvis er ute på langvarige tokt alene. Oppgaven er å lære og operere i nordlige farvann, samt samle informasjon om de russiske ubåtene.

– Det er veldig mye informasjonsinnhenting om motstanderens ubåter det handler om. Det handler også om å teste ut hvordan farvannet fungerer. Hvis de skal operere i dette området, er det viktig å gjøre seg godt kjent først, sier forsker Ståle Ulriksen.

Ulriksen forteller videre at ubåtene vil kunne få flere oppgaver i en krig, de er blant annet utrustet for å slåss mot andre ubåter. Atomubåtene kan også senke store skip.

– Alle ubåter av denne typen kan også føre med seg missiler som kan brukes mot mål på sjøen og på land, sier Ulriksen.

Den 170 meter langer ubåtene «Yuri Dolgoruki»

De nye russiske atomubåtene er mye mer stillegående og er vanskeligere å oppdage og følge for vestlige ubåter.

Foto: POOL / Reuters

Mest aktivitet i nord

Tidligere skjedde de aller fleste anløp av utenlandske ubåter ved marinebasen Haakonsvern ved Bergen. Nå er aktiviteten i stor grad flyttet til Nord-Norge.

I fjor skjedde de fleste operasjonene i åpent hav utenfor Tromsø.

Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Forsvarsdepartementet.