– Vi ble behandlet som kjendiser. Da vi gikk gjennom Karl Johan ropte alle is-selgerne på oss. Vi fikk så mye is vi ville. Og alle avisene skrev om oss, vi var rett og slett forsideoppslag.
Reisen fra Breivik til Oslo har hun aldri glemt. Gudrun, som den gang het Olaussen, synes hele reisen var et eventyr. I en uke besøkte de forskjellige severdigheter.
Foto: PrivatDet forteller Gudrun Hellen, som den gang var tretten år gammel. De reiste helt fra Breivik på Sørøya i Finnmark og til hovedstaden. Og det var en reise ingen andre hadde tatt før dem.
Ingen hadde tro på at de fikk reise
Så usannsynlig var det at skoleklasser fra lille Breivik skulle få reise til Oslo, at naboen sa han skulle spise skosålen sin om dette ble en realitet.
Kort tid etter sendte lærer Kleven et telegram til naboen fra Hurtigruten:
Skolesåler smaker best stekt på spidd.
Læreren til Gudrun, Vigleik Kleven, var selv sørfra, men jobbet på skolen i Breivik på 60-tallet. Han sendte et brev til slottet, formet som et eventyr.
– Det var utrolig spennende. Vi fikk brus og kaker. Kong Olav satt sammen med jentene og Prinsesse Astrid ved guttenes bord. Det var virkelig stort. Det var et eventyr, forteller Gudrun.
Uvanlig lang klassetur
Den gang var Finnmark veldig langt unna. At denne gjengen fra et lite fiskevær i Finnmark hadde kommet den lange veien var nok stas for mange, forteller Gudrun.
Også NRK fattet interesse for klassene som var på tur. Det resulterte i et TV-intervju hvor Gudrun ble intervjuet. Reporteren lurer på om hun ønsker å bli i Oslo, noe Gudrun svarer kontant nei til.
På 60-tallet var det ikke uvanlig at man markerte avslutning på den obligatoriske skolegangen med en reise.
Dosent ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Eivind Bråstad Jensen, forteller at reisene likevel ikke var av det lange slaget.
– Jeg gikk selv ut av den sjuårige folkeskolen i 1960. Vi reiste sammen med klassen på en dagstur med buss fra Tromsdalen til Målselv. Å reise fra Breivik til Oslo var nok mer spesielt.
Jensen sier turen kan minne mer om dagens klasseturer, der elevene sparer penger for å dra på lengre turer.
Men ble hun i Breivik?
Hun svarte kontakt nei da reporteren lurte på om hun ville bli igjen, men det gikk ikke mange år før Gudrun reiste fra bygda og til nettopp Oslo.
– Jeg reiste fordi det ikke var jobb å få i Breivik. Skole var det heller ikke. Jeg reiste allerede som femtenåring til Bergen, og etter noen år flyttet jeg til Oslo. Nå har jeg mann og barn her, men vi har besøkt hjemstedet mitt nesten hver sommer i alle år.
