– Andelslandbruk er både matnyttig, miljøvennlig og det er kortreist mat. Du treffer andre med samme interesse. Du kommer deg ut og du får trimmet. Det er mange ting som er positivt med det her, sier Marit Sundt med hendene fulle av nyplukket vårløk.
Det er duket for dugnad ved andelslandbruket i Finnmark. I den grønne Pasvikdalen, inneklemt mellom Russland og Finland, er det grønnsakrekker som skal vannes og lukes.
Sundt befinner seg i en stadig voksende klubb av nordmenn som får mat fra såkalte andelslandbruk.
Trenden med at mange går sammen og begynner med landbruk kommer fra USA, og omfavnes av stadig flere i Norge.
Foto: Ksenia Novikova / NRKTrenden har «tatt av»
Man begynte med andelslandbruk allerede på 60- og 70-tallet i USA og Japan. Tanken er at når flere går sammen, blir risikoen og tapene mindre dersom avlingen er dårlig.
I Norge startet det så smått på begynnelsen av 2000-tallet med et forprosjekt som resulterte i Øverland andelslandbruk i Bærum, men det er først de siste årene man kan si at trenden har tatt av.
– Dette er en lavterskel måte å være litt bonde på si', sier Marte Guttulsrød i Oikos. Hun jobber som nasjonal koordinator for det uformelle nettverket av andelslandbruk i Norge.
Guttulsrød tror det er en pågående trend. De siste tre årene har det blitt opprettet over 60 andelslandbruk på landsbasis, mens Øverland i Bærum nå har over 450 andelshavere.
– Stadig flere er interessert i hvor maten vår kommer fra og ønsker å ha litt dyrke-erfaring. Det er trendy å forstå litt av prosessen i jorda og hva som skal til for å få avling. Mange er interessert i god smak og det får du når du får tilgang til dagsferske grønnsaker.
Bli med til andelslandbruket i Pasvik. FOTO: Ksenia Novikova
Der ingen tror noe gror
Med 73 andelslandbruk på landsbasis, er det nesten dobbelt så mange slike bruk i Norge som i de andre nordiske landene til sammen. I Pasvik begynte man denne våren med mottoet «vi dyrker der ingen tror at noen ting gror».
– Se her! Det går fint å dyrke grønnsaker i Finnmark. Bare se all grønnkålen vi har fått, sier Tone Aandahl stolt.
Aandahl er ildsjelen som har funnet 25 personer som ønsket å bli andelshavere. Hun ordnet støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling og et jorde ved Svanhovd forskningsstasjon hvor det nå vokser salat, vårløk, grønnkål, knutekål, gulrøtter, poteter, rødbeter og forskjellige urter.
Aksel Emanuelsen og Johannes Skulstad synes gror maten de spiser, i tillegg til å jakte og fiske på den.
Foto: Ksenia Novikova / NRKI Pasvik har andelshaverne lagt 2000 kroner hver i en felles pott. Summen dekker noe innleid hjelp i sommermånedene, men man må likevel være med på dugnad.
Belønningen grønnkål og så mye man kan bære i hendene av ulike salattyper, samt en hyggelig matpause med kake og ferske gulrøtter.
– Det er fint å vite hvor maten du spiser kommer fra og man lærer enormt mye på disse dugnadene. Dessuten er det noe å skryte av. Når du ellers jakter og fisker er det fint å kunne høste sine egne grønnsaker også, forteller Johannes Skulstad.
