På Sakkobadne har det ligget et flyvrak siden 1944, da en engelsk pilot ble skutt ned av det tyske krigsskipet Tirpitz.
Men ettersom årene har gått, så har det blitt mindre og mindre igjen av vraket.
– Flydelene blir plukket vekk av turgåere. Så nå er det ikke så veldig mye som er igjen, men man kan se at det er et fly, sier Einar Blomkvist ved Tirpitz-museet.
– Man kan si at det er litt trist, men samtidig er det ikke bare bare å gå forbi uten å ta noe med seg, ler han.
Einar Blomkvist var ti år gammel da det britiske Hellcat-flyet styrtet i en aksjon mot Tirpitz.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK«Pinne knust»
Blomkvist var ti år gammel i 1944, og husker bombingen av Tirpitz som om det var i går. Han kjenner historien til dette britiske Hellcat-flyet godt.
– Det var et av de flyene som tilhørte de fem hangarskipene utenfor Kvænangen. Ved Sakkobadne stupte de over Tirpitz, slapp bomber, og gikk på rygg tilbake. Men noen fly gikk ikke på rygg, de gikk over fjorden for å snu, forteller han.
– Da skjøt Tirpitz etter dem. Mange berget seg selv om de ble truffet, men de som fikk store skader på motor og styring måtte bøte med livet.
Blomkvist forteller at dette flyet ble «pinne knust», og det nok er grunnen til at ingen museer eller historieforvaltere har valgt å hente hele flyet.
– Nei, det var altfor knust til det, sier Blomkvist.
Han forteller samtidig at de har et par sylindre fra stjernemotoren på Tirpitz-museet, som antakeligvis er det eneste fra flyet som har havnet på museum.
Et Hellcat-fly tar av fra hangarskipet HMS Indefatigable, for å delta i bombingen av Tirpitz. Det var fra dette skipet det styrtede flyet kom.
Foto: Sean Carney / Imperial War MuseumMange flyvrak
Faktisk ligger det ganske mange vrakrester av fly fra andre verdenskrig rundt omkring i landet, som har blitt en del av naturopplevelsen heller enn å havne på museum.
Blomkvist forteller om et som ble funnet i Melsvika, og et annet som måtte nødlande på isen på Ongajärvi.
– Da isen tinte, sank det. Vi har rodd over det flere ganger og sett det ligge på bunnen, forteller han.
– Men de siste årene har jeg ikke fått øye på det. Det er mulig at det er vokst over av alger og sjøgress, eller kanskje noen har hentet det.
Men det som altså er igjen av det britiske flyet på Sakkobadne kommer uansett ingen til å hente. Der blir det liggende – enn så lenge.
– Det ligger nå der til alle delene er plukket opp og brakt hjem til forskjellige, som suvenirer, ler Blomkvist.
