Hopp til innhold

– Risikosport å drive festival

Flere festivaler sliter med økonomien. Det har blitt en profesjonalisering av både festivalene og publikum, sier leder i Norske Konsertarrangører.

Publikum på Slottsfjellfestivalen i 2013

Norske festivalpublikum forventer mer av festivalene i 2017. Her ser vi publikum på Slottsfjellfestivalen i 2013

Foto: Grøtt, Vegard, Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Stig Anton Eliassen, leder i Soul- og bluesfestival i Finnmark, skal bruke denne uken på å bestemme seg om festivalen skal fortsette eller ikke.

– Det å drive festival er risikosport. Det er nærmest russisk rulett med fullt magasin. Vi har overlevd i 15 år, sier Eliassen.

Torbjørn Heitmann Valum

Torbjørn Heitmann Valum i Norske Konsertarrangører .

Foto: Norske Konsertarrangører

Torbjørn Heitmann Valum, daglig leder i Norske Konsertarrangører, forteller at det er blitt dyrere å drive festival i Norge. Men understreker at det generelt sett er en bransje det går bra med.

– Det er en profesjonalisering av festivalbransjen. Publikum forventer mer også mer. Det er ikke nok å bare åpne opp portene, man må gi publikum et helhetlig tilbud.

Han sier festivalene må utvikle seg, og at det er vanskelig å gjøre det samme år etter år, når publikum er blitt vant med festivalopplevelser fra hele landet.

Gi mer lønn

Valum får støtte fra Kari Jæger, som forsker på festivaler.

– Festivalverdenen har endret seg. Det har dukket opp mange arrangementer, og vi som publikum er blitt proffere. Vi drar gjerne på en weekendtur til London for å dra på festival eller konserter. Vi har blitt såpass blaserte at vi har høye forventninger hvis vi skal på konserter, sier hun.

Eliassen i Soul og Blues-festivalen mener det er nødvendig å lønne flere av dem som jobber med festivalen.

– Hvis man skal kunne overleve som festival, må man tenke økonomi hele tiden.

Stig Anton Eliassen

– I starten booket vi mye gode soul- og bluesartister uten at det trakk folk. Dermed måtte vi endre litt på konseptet og være mer listepopfestival slik de fleste andre festivalene i Norge er, sier Stig Anton Eliassen.

Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

Grenseløsfestivalen i Kirkenes sliter økonomisk med en million kroner i underskudd og jobber nå for å hente dette inn igjen. Daglig leder Stian Labahå er enig med Eliassen, og forteller at han er den eneste som har arbeidet på dugnad.

– Vi har aldri vært basert på frivillighet, fordi vi trenger å ha profesjonalitet. Det er høye krav og forventninger rundt det som skal leveres. Artistene på dette nivået har bestillinger som krever at festivalen er proff, sier han.

Alta Soul og Blues-festival

– En festival i dag er ikke bare musikk. Du må ha god mat og drikke og et kreativt konsept. I tillegg må du ha noen artister som kan trekke folk til festivalen, sier Eliassen.

Foto: Rolf Jakobsen

– Viktig med et godt konsept

Torgeir Ekeland

Festivalsjef for Aronnesrocken, Torgeir Ekeland. – Enten må vi ta betalt å gjøre det ordentlig, eller så kan vi egentlig bare la være, sier han.

Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

Valum i Norske Konsertarrangører mener nøkkelen til suksess er lokal tilhørighet.

– De som får det til er de som klarer å bygge seg opp fra grasrota til store festivaler. Festivalene som går hardt ut første og andre året, og skal bli størst i landet, klarer seg som oftest ikke på lang sikt, sier han.

Aronnesrocken i Finnmark har i flere år vært gratis, men fra neste år vil de ta ett steg videre – de starter med inngangspenger.

– Man må treffe godt med konseptet og programmeringen. Vi har jobbet med å lage en identitet til festivalen, og et konsept som gjør at folk vil komme uavhengig av hvem som spiller. Den største headlineren på Aronnesrocken vil alltid være Aronnesrocken, sier leder for festivalen Torgeir Ekeland.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark