Hopp til innhold

Fjellfuglene går tilbake: – Urovekkende, sier forsker

Det blir lengre mellom kvitringen fra snøspurv, lappspurv og heipiplerke i fjellet. Klimaendringer er den mest sannsynlige årsaken.

Lappspurv

HARDT RAMMET: Lappspurven er en av fjellfuglene som har gått sterkest tilbake. En fjerdedel av den skandinaviske bestanden er borte på 12 år.

Foto: Knut-Sverre Horn

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Mens fugleartene i skogen stort sett ser ut til å klare seg bra, går det nedover med artene som er knyttet til fjellet.

– Nedgangen er på 10 prosent på 12 år, og det er urovekkende, sier John Atle Kålås, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Resultatene kommer fram i en omfattende studie av 44 fuglearter fra fire fjellområder i Europa: Skandinavia og Finland, det britiske høylandet, grensefjellene mellom Frankrike og Spania og sentrale områder av Alpene.

Enkelte arter har hatt langt større tilbakegang enn gjennomsnittet. For snøspurven i Skandinavia er det snakk om ca. 35 prosent, lappspurven 25 prosent.

Studien bygger på omfattende årlige tellinger av hekkende fugler fra faste punkter i terrenget.

Snøspurv

En tredel av snøspurvene i Skandinavia forsvant i årene mellom 2002 og 2014.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Utviklingen vi ser nå, stemmer med prognosene som er laget ut fra klimaendringene vi har, sier Kålås.

Spesielt for fjellet

Noen av artene som går mest tilbake i nord, er trekkfugler. Dermed kan problemer i vinterkvarteret også spille inn. Men det er gode grunner til å tro at årsakene ligger på hekkeplassene:

En er at skoglevende trekkfugler i lavlandet, som bokfink og måltrost, klarer seg bra. En annen er at også rypene, som overvintrer nær hekkeplassene i fjellet, går tilbake.

– Fjellet har i utgangspunktet store naturlige variasjoner, for eksempel knyttet til smågnagere. Det er ikke uvanlig at vi har dårlige produksjonsår. Men nå har det foregått i en lengre periode, og ikke bare i Skandinavia, påpeker forskeren.

Kluss i kalenderen

Foreløpig er det vanskelig å forklare helt nøyaktig hvordan klimaet påvirker fuglebestandene.

– På lang sikt venter vi at tregrensen flytter seg oppover etter som det blir varmere. Men den effekten har ennå ikke kommet så langt at den kan forklare tilbakegangen vi har sett i fuglebestandene, sier Kålås.

Klimaendringer kan likevel virke på andre måter, blant annet ved at det blir mer ustabilt vær. Høyere gjennomsnittstemperatur er ikke til hinder for at været brått blir dårlig i perioder.

Nautsjøen i Selbu

Snøsmelting og tilgang på mat i form av insekter ser ut til å bli mer uforutsigbart som en følge av klimaendringer.

Foto: Per Inge Værnesbranden

– Det har vært flere tilfeller av snøvær i ungeperioden de siste årene, spesielt i Nordland, Troms og Finnmark. Kyststrøkene har hatt dårlig og kald juni. Slike episoder kan slå ut produksjonen helt for småfuglene, og det er nettopp de små artene som er påvirket. Vadefuglene i fjellet er større og mer robuste, og de har en mer stabil bestandsutvikling.

Kålås peker på at endret klima også kan gjøre det vanskeligere for fuglene å legge egg på rett tidspunkt.

– Stabilitet og forutsigbarhet er det viktigste i hekketida. De skal time sin egglegging slik at det er god klekking av insekter et par uker senere, når ungene er små. Det vi vet skjer med klimaet, er at forutsigbarheten blir dårligere.

Mange år på å komme tilbake

Arter som rammes av dårlig vær, vil trenge mange år på å komme seg på fote igjen. Forskerne har fersk erfaring med gjerdesmetten, der 80 prosent av bestanden forsvant i løpet av to kalde vintre i 2009 og 2010. Det tok fem gode år før bestanden var tilbake til normalen.

– Hvis mer ekstreme episoder skjer med fem–seks års mellomrom, er de i stand til å ta seg opp igjen. Men skjer det oftere, vil de få trøbbel med å vedlikeholde bestanden, sier Kålås.

Foreløpig er det ikke registrert kraftige knekk i bestanden av fjellfuglene; der har nedgangen vært gradvis.

Registreringen som er brukt i undersøkelsen, ligger også til grunn for at rypeartene i 2015 ble klassifisert som nær truet på rødlista.

– Nå har rypene hatt noen brukbare år etter at dataene er samlet inn, men det er like fullt en nedgang i rypebestandene i Norge, sier Kålås.