Hopp til innhold

Fiskerne knuste rekorden – enda en gang

For tredje år på rad har norske fiskere satt omsetningsrekord. I fjor fikk de 9 milliarder for det de fanget fra Møre-kysten og nord til russergrensa.

Torskefiske

REKORD PÅ REKORD: Skipper Trond Dalgård (51) og Jan Gunnar Johansen bidro til ny omsetningsrekord da de fisket etter skrei på utsiden av Senja i fjor. I år ble totalsummen enda høyere.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Årsaken er først og fremst at torsken – det viktigste fiskeslaget – er godt betalt. I tillegg er det fanget mer hyse og sei enn tidligere.

– For den norske flåten er dette faktisk det tredje «all time high»-året på rad. Vi har i sannhet en veldig god periode for den norske fiskeflåten, sier Svein Ove Haugland, assisterende direktør i Norges Råfisklag.

Samtidig har også den utenlandske flåten valgt å levere mer fisk i området der Råfisklaget har sitt monopol, det vil si fra Møre og videre nordover. Totalt er det landet fisk for rekordhøye 11,4 milliarder – 1,8 milliarder mer enn i fjor.

Det var FiskeribladetFiskaren som omtalte rekorden først (betalingsmur).

Hovedmotivet på 200 kroner-seddelen er en torsk

Torsken fikk pryde den nye 200-kronersseddelen, og symbolikken har aldri passet bedre enn i år.

Foto: Norges Bank

Billig torsk ble dyr torsk

Prisen på torsk har gått opp med 20 prosent. Haugland beskriver utviklingen slik:

– I 2013 ble det solgt veldig mye billig torsk. Vi fikk store kvoteøkninger, og prisen falt betydelig. Det betyr også at store deler av markedet fikk erfaring med torsken, og vi fikk bygd opp produksjonsapparat. Når kvotene nå har gått litt ned, ser vi at prisen har utviklet seg veldig positivt de siste to årene.

For Råfisklagets er torsken det suverent viktigste fiskelaget. Den utgjør nærmere to tredeler av omsetningen. Et stykke bak kommer hyse og sei.

God pris for den beste

Deler av fiskeindustrien har de siste årene satset ekstra på ferskt råstoff av høy kvalitet. Da duger verken garn eller trål. Den aller beste fisken er den som tas på line.

– Linedrift er en noe mer arbeidskrevende fiskeform, men den har med seg en del kvaliteter som det er viktig at vi ivaretar, sier Haugland.

Han tror på ingen måte at taket er nådd for luksus-segmentet.

– Jeg er overbevist om at det ligger potensial for norsk fiskerinæring ved å satse enda mer på kvalitet enn det vi har gjort så langt.

Fortsatt optimist

Haugland er nokså sikker på Råfisklaget ikke setter ny totalrekord neste år. Det skyldes at EU-flåten ikke vil bidra like mye i 2017. Men den norske flåten har lyse utsikter, mener han.

– Nærmarkedet i Europa har god etterspørsel etter fiskeprodukter, og den del av landene har kommet seg over den verste kneika når det gjelder økonomien.

Jan-Erik Indrestrand, informasjonsleder i Norges Fiskarlag, slutter seg til optimismen. Han viser til at både markedet og valutasituasjonen er positiv.

– Den situasjonen ser ut til å kunne fortsett i 2017, sier han.

– En annen positiv faktor er at kvotene er stabile. Det er gjort en god jobb både fra myndighetene og organisasjonene i de internasjonale forhandlingene.