– Fra regjeringens side er debatten om arealavgift lagt død. Vi konsentrerer oss fullt og helt om å få på plass havbruksfondet, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Havbruksfondet skal belønne kommuner som tilrettelegger for vekst i sin lokale havbruksnæring. Men det er ikke nok, mener flere kommuner NRK har snakket med.
Ordfører Monica Nielsen (Ap) og formannskapet i oppdrettskommunen Alta ønsker seg inntekter også fra eksisterende anlegg.
– Derfor påpeker vi i vår høringsuttalelse at vi ønsker arealavgiften også etablert. Vi ønsker ikke at havbruksfondet skal være til erstatning for arealavgiften. Vi ønsker begge deler, sier hun.
Kompensasjon for belastning
Alta-ordfører Monica Nielsen (Ap).
Foto: Robin Mortensen/NRK / NRKHavbruksfondet og hvordan det skal fungere er for tiden på høring, før det skal til behandling i Stortinget.
– Vi har vedtatt at vi ønsker en avgift i forhold til mengden laks. Den skal ikke bare være rettet mot vekst, men også være en inntekt for de kommunene som er oppdrettskommuner, og som allerede har tatt en belastning med å være det, sier Nielsen.
– Vil gi betydelige inntekter
Regjeringen ønsker vekst i oppdrettsnæringen, men vil altså ikke pålegge næringen avgifter av allerede eksisterende anlegg.
Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø fra Finnmark SV mener kommunene vil tape hvis det innføres et havbruksfond og ikke en arealavgift. Bergstø mener arealavgiften vil sikre kommunene en inntekt uavhengig av vekst.
Fiskeriminister Per Sandberg et ikke enig.
– SV er jo også mer restriktive i å gi nye konsesjoner. Og så er det et spørsmål om hvor høyt man har tenkt å sette arealavgiften? Det skal ikke forundre meg om SV ønsker å sette den himmelhøyt, slik at man stopper veksten, sier Sandberg.
Han mener havbruksfondet vil gi kommunene betydelige inntekter.
Alta-ordfører Monica Nielsen gir likevel ikke opp kampen om en arealavgift.
– Landsmøtet i Ap har vedtatt at man ønsker arealavgift, slik at den kampen er ikke over, sier hun.
- Les også: Havbruks-kompromiss uten arealavgift
