Finnmark dør ikke uten fiskeflåten

Hopp til innhold

Havet utenfor Finnmark er fullt av fisk, men i løpet av de siste 20 årene har fiskeflåten blitt nærmest halvert.

Det er særlig de største, og mest lønnsomme båtene, som det blir stadig færre av. I 2001 fantes det 119 fiskebåter i klassene over 15 meter, i 2014 var det bare 41 båter igjen.

– De store trendene i Norge er at antall fartøy og antall fiskere synker jevnt og trutt. Utviklingen i Finnmark er lik den i resten av landet. Bare siden år 2000 har omtrent en tredjedel av fiskerne forsvunnet, forteller forsker Audun Iversen fra forskningsinstituttet Nofima i Tromsø.

Årsaken til dette er først og fremst effektivisering. Det har vært en teknologisk utvikling der man hele tiden fisker mer effektivt. Samtidig samles flere kvoter på færre fartøy.

– Generelt sett er det en svak tendens til at båter blir flyttet sørover, den viktigste tendensen er likevel effektiviseringa, sier Iversen.

Mange frykter likevel at tendensen med flytting av båter ut av Finnmark skal øke. Særlig om fylkesbindingene knyttet til kvoter forsvinner.

– Stadig mer av fiskekvotene vil forsvinne fra Finnmark til rikinger sørover dersom fylkesbindingen blir opphevet slik fiskeriministeren vurderer, mener Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag.

Fra fordel til ulempe

Fylkesbindingene er regelen om at båter med fiskekvoter ikke kan selges eller kjøpes over fylkesgrensene. Du kan for eksempel ikke selge en båt fra Nordland til Troms eller omvendt. Finnmark har i utgangspunktet hatt en bedre ordning på dette enn resten av landet.

– Finnmark har ikke lov til å selge fiskebåter ut av fylket, men de kan kjøpe fra alle andre fylker. De øvrige fylkene kan verken selge eller kjøpe utenfor sine fylkesgrenser, forteller Hermod Larsen, regiondirektør ved Fiskeridirektoratet i Finnmark.

Finnmark derfor en fordel. Eller intensjonen var at det skulle være en fordel.

Andre mekanismer gjør at denne fordelen derimot har blitt til en ulempe.

Ingen suksess

Markedet for båter og kvoter i Finnmark er mindre enn i de andre fylkene, noe som igjen gjør at verdien på båter og kvoter blir lavere. Færre kjøpere er lik lavere pris.

Verdien på båten er også det som bestemmer hvor mye lån en fisker kan få i banken. Noe som gjør det vanskelig å finansiere kjøp av båter og kvoter fra andre fylker der prisene er høyere.

Det hele kan sammenliknes med å skulle få lån til å kjøpe en villa på Oslos beste vestkant, med sikkerhet i en vedsjå i Honningsvåg.

– Så det har ikke blitt noen suksess at finnmarkinger kjøper båter utenfra, de kjøper internt i fylket, forklarer Larsen i Fiskeridirektoratet.

De som vil selge båten eller kvoten sin til best mulig pris må altså flytte. NRK fortalte forrige helg om Sondre Kristoffersen, som måtte flytte fra Alta for å få solgt båtene han arvet etter faren sin.

– Vi kommer ikke til Finnmark for å kjøpe kvoter billig, flytte ut og selge. For meg blir det feil. Så jeg håper de nå fjerner fylkesbindingene. Det betyr mye for alle innen fiskeri om de forsvinner, og vi er et levende eksempel på at fylkesbindingene virker mot sin hensikt, sa Sondre Kristoffersen da han flyttet tilbake til Finnmark.

Og nå ber Norges Fiskarlag regjeringa om å oppheve fylkesbindingene slik at fiskere i Finnmark kan kjøpe og selge kvoter til markedspris.

– Vi har villet ha bort fylkesbinding av torskekvoter i flere år. De er til hinder for mange fiskere som vil styrke kvotegrunnlaget sitt, sa leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen tidligere.

Folk trenger kvoter

Å oppheve fylkesbindingene vil føre til to ting, mener Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag:

– Det ene er at du driver kvoteprisen til høyder som gjør at folk flest ikke kan kjøpe dem. Det andre er at Finnmark blir fri for kvoter, det kan vi ikke fortsette med, sier han.

Og det siste vil være spesielt problematisk. For Pedersen mener Finnmark er avhengig av båter og kvoter om det skal kunne bo folk langs kysten.

– Hvis du ønsker å ha folk boende langs kysten som gjennom eget arbeid skaffer seg inntekt til seg og sin familie, både i fiskeindustrien på land og på sjøen, så må det være kvoter igjen i kystsamfunnene og der folk bor.

Fisken er viktigst

Her er derimot forsker Audun Iversen uenig. Kvotene er ikke nødvendigvis alfa og omega for kystsamfunnene.

– Det er ikke en god ting for Finnmark om kvoter forsvinner ut av fylket, men betydningen er kanskje litt mindre enn det man i første omgang tenker seg, sier han.

Hvor en båt hører hjemme betyr jo en del, men det er kanskje vel så viktig hvor båten faktisk leverer fangsten sin, og der vil jo Finnmark stille sterkt. En god del av fangsten vil fortsatt bli tatt utenfor Finnmark og Finnmark vil fortsatt ligge veldig godt an for å kunne ta imot fangsten og bearbeide den.

Iversen har forsket på sammenhengen mellom utviklingene i fiskeflåten og landindustrien påvirker befolkningssammensetningen på land. Og hans konklusjon er at hvilket fylke eller kommune en båt er registrert i ikke er det som har størst påvirkning på dem som bor langs kysten.

– Kvoter betyr en god del for lokalsamfunnene, fordi båtene vil handle en del lokalt, men det er vel så viktig at man har en oppegående industri som trekker til seg båter som leverer fisk. Ofte er det leveransene og den bearbeidinga som gjøres på land som skaper størst effekt for sysselsettinga og mest ringvirkninger i lokalsamfunnene, sier Iversen.

Aktiviteten på land er i stor grad avhengig av hvor fisken velger å vandre og hvor man velger å fange den fisken. Og utenfor Finnmarkskysten så har man fisk som er veldig godt tilgjengelig spesielt på vårparten.

Trenger Finnmark kvotene?

Pedersen på sin side mener at sesongfisket ikke er nok. Finnmark trenger båter og fiskere som kan levere fisk hele året, ikke bare når det er sesong for torsk eller sild.

– Så lenge jeg kan huske har det ikke vært nok at fisken tas i land i Finnmark når det er sesong her, sier han.

Og når det gjelder torskefiskeriet så er det mange som har tatt sine kvoter allerede etter Lofotfisket i januar, mens torsken kommer til Finnmark senere på våren. Det er ingen tvil om at hvis du har en sterk konsentrasjon av kvoter for eksempel på fartøy i Nordland så vil de ta brorparten av kvota når det er sesong der nede.

Om det nå skulle vise seg Iversen har rett, at kvotene ikke er nødvendige for å opprettholde industrien og befolkninga på land, hvorfor trenger vi dem da?

– I det små så gjelder det å ha kvoter knyttet til lokalsamfunn. Og i det store så gjelder det å ha kvoter knyttet til dette landet, sier Pedersen.

For hvis vi skulle følge denne logikken så kunne vi si at det ikke er nødvendig at kvoter eies av nordmenn. Fisken er jo allikevel i Barentshavet og ved kysten så da spiller det ikke noen rolle om kvoten blir solgt til Spania. Og sånn er det ikke.