Fikk utkastelsesordre fra farens verge

Hopp til innhold

– Det føltes som vi hadde fraskrevet oss vår far, og at vi ikke lenger hadde noe å si, sier Nils Aslak Gaino om sine erfaringer med vergemål.

Han og hans søsken har fått erfare hva som kan skje om man overlater vergeansvaret til det offentlige.

De hadde ikke anledning til å følge opp faren da han fikk demens, og tenkte derfor at en offentlig oppnevnt verge var den beste løsningen.

– Vi ønsket bare det beste for vår far, sier Gaino.

Slik gikk det ikke, for plutselig fikk de beskjed om at huset til faren var lagt ut for salg.

Kan ikke kommentere enkeltsaker

Da Nils Aslak selv valgte å flytte inn i farens hjem for å vedlikeholde det, ble det etter hvert klart at verge ikke hadde de samme planene som han.

Plutselig kom en megler inn i huset for å ta bilder, mens Nils Aslaks barn var i huset.

De ble svært overrasket over at huset skulle legges ut for salg.

Familien visste nemlig ikke at huseier, Nils Aslaks far, ikke hadde råd til å beholde det lenger. Ettersom inntektene hans ikke var gode nok til å både bo på institusjon og eie huset.

Gaino fikk også en utkastelsesordre fra politiet.

Nils Aslak Gaino er klar på at han og søsknene ønsket å betale faren sine utgifter. Problemet var bare at de ikke fikk tak i vergen.

Men så skjedde det en uventet vending i saken. For, etter å ha vært i kontakt med media for å fortelle om saken, fikk plutselig Gaino beskjed fra Fylkesmannen om at de hadde trukket tilbake salget av huset, og at de nå hadde funnet en løsning.

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaken utover at vergen nå har lyktes med å komme i dialog med nærstående, og de har funnet en løsning som er god nok for vergehaver, melder leder for vergemålsseksjonen hos Fylkesmannen hos Troms og Finnmark, Ann-Karin Dahl Næss, om denne saken.

Selv tror ikke Nils Aslak Gaino at de hadde kommet fram til en løsning uten at de hadde brukt media og hyret en advokat for å stoppe salget av huset.

– Jeg er veldig glad for at media vil høre historien. Uten dem tror jeg ikke dette ville gått. Vi var i en veldig hjelpeløs situasjon, og det ble mange søvnløse netter.

Må prioritere

Dahl Næss hos Fylkesmannen sier at de oppretter vergemål dersom det er behov for det, men at det er mest vanlig at noen familiemedlemmer blir verger. De gangene de oppnevner verger, er det profesjonelle personer som tar på seg vergeoppgaven.

Verge skal gjøre det best mulig for den de har ansvaret for. Det er den personen sine interesser som skal prioriteres.

– Noen ganger er ikke familien enig i det som er til beste for vergehaver. Man kan komme i konflikter, men verge skal her ivareta vergehavers beste. Ved uenighet blir Fylkesmannen kontaktet. Av og til må de gi den ene parten støtte fordi det er det som er riktig i henhold til lover og regler, sier Dahl Næss.

En framtidsfullmakt kan løse mange konflikter

I vergemålsforvaltningen så har man en framtidsfullmakt. Denne fullmakten kan løse en rekke framtidige konflikter, når folk ikke lenger er i stand til å ta avgjørelser for seg selv.

– Det å skrive ned sin egen vilje på et dokument er kjempeviktig for framtiden. Har man spesielle ønsker er det viktig å nedtegne det skriftlig. Da kan familiemedlemmer eller en verge følge det ønsket, sier Ann-Karin Dahl Næss.

Nils Aslak Gaino mener at dette er noe som alle bør gjøre, for plutselig er det for sent. Da kan flere havne i en liknende situasjon som dem, hvor man har fraskrevet seg ansvaret for familiemedlemmer.

– Få på plass skriftlige avtaler med foreldrene før de blir dement. Det er det viktigste, samt velg en verge med omhu, og helst en i familien, sier Gaino.