Fem artige fakta om Norges og Russlands felles fortid

Når Pomorfestivalen nå arrangeres i Vardø, er det for å hylle pomorhandelen som i flere århundrer foregikk mellom nordmenn og russiske sjøfarere. Hva vet vi egentlig om disse historiske «harryturene»?

Begrepet pomorhandel omtaler en spesiell utgave av nære handelsforbindelser mellom Nord-Norge og det nordvestlige Russland.

Historieprofessor Mikhail Kopitsa gir en innføring i pomorhandel.

1. Århundrer med handel

I dag er svenskehandel populært. For litt over hundre år siden var begrepet russehandel vel så innarbeidet. Norske fiskere i nord og russiske kjøpmenn fra Kvitsjøtraktene og Kolahalvøya utvekslet jevnlig varer fra 1700-tallet til 1917.

2. Oppfant eget språk

Russenorsk er et blandingsspråk som oppstod i handelsårene. Språket ble kalt «moja på tvoja», som litt enkelt kan oversettes til «min og din» eller «jeg snakker som deg». Enkelte ord fra russenorsk skal fremdeles være i bruk i dagens Nord-Norge, eksempelvis: kartanka (filtsko), klæba (brød) og å kvase (drikke seg full).

Russiske pomorer

Russiske pomorer om bord på et skip. Bildet er tatt en gang før 1917.

Foto: Yakov Leuzinger / public domain

3. Fisk mot brød

Norske fiskere var rike på sjømat, men kornåkere hadde man heller ikke den gang mange av i nord. Russiske pomorer hadde derimot korn, og det la grunnlaget for god handel.

Pæt vaaga mokka paa staa fiska.

(Fem våger mjøl for 100 fisk).

Store norske leksikon

4. Handelen utviklet Norden

Pomorhandelen gjorde at Finnmark på 1800-tallet framsto som et attraktivt område for tilflytning av nordmenn fra sør og kvener fra Finland. De første byene i nord, som Vardø, Hammerfest og Tromsø ble etablert for å formalisere handelen. Vardø ble den viktigste byen – pomorhovedstaden i Norge. Byen har hatt et eget pomormuseum siden 2005.

Vardø

På 1800-tallet kom det årlig over 300 pomorskuter til de nordligste regionene i Norge, som Vardø, som er avbildet her i nyere tid.

Foto: Atle Markeng / NRK

5. Revolusjon ble slutten

Det ble slutt på pomorhandelen i kjølvannet av den russiske revolusjonen. Da bolsjevikene tok makten i Russland, begrenset de den økonomiske uavhengigheten til russiske bønder og handelsmenn. Staten skulle eie alt, og når russerne ikke lenger hadde egne varer de kunne selge, stoppet også pomorhandelen opp.