NRK Meny
Normal

Fem år siden Norge og Russland avsluttet historisk krangel

Oljenæringa fikk nye områder å bolte seg i, og den politiske triumfen kan ha bidratt til at Jens Stoltenberg fikk toppjobben i Nato. I dag er det fem år siden delelinja ble tegnet på kartet over Barentshavet.

Delelinjeavtalen underskrives i Murmansk

ENDELIG SIGNERT: Russland utenriksminister Sergej Lavrov (til høyre) og hans norske kollega Jonas Gahr Støre signerte delelinjeavtalen i Murmansk. I bakgrunnen statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dimitrij Medvedev.

Foto: Johannessen, Sara / Scanpix

Avtalen ble betegnet som historisk, fordi den markerte slutten på 40 år med uenighet og resultatløse forhandlinger mellom naboene i nord. Her er noen av de viktigste begivenhetene gjennom de fem årene:

2010

  • Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev hadde med seg en stor nyhet etter de politiske samtalene de hadde i Oslo 27. april: Et kompromiss om delelinjen i Barentshavet. Det omstridte havområdet ble delt i to omtrent like store deler. Området var nesten like stort som halve Norges landareal – fullt av fisk, trolig fullt av olje og gass også.
  • Avtalen ble underskrevet i Murmansk i september. NUPI-forsker Julie Wilhelmsen og NRKs utenrikskommentator Gro Holm mener delelinjeavtalen for Barentshavet ble enda viktigere enn først antatt, fordi den omfatter Polhavet.

2011

  • I januar ville russiske fiskere sette en stopper for avtalen. Putin var imidlertid lite imøtekommende, og varslet at avtalen ville bli ratifisert av nasjonalforsamlingen.
  • Harrier Explorer

    Første seismikkskip ut: «Harrier Explorer».

    Foto: Petroleum Geo-Services
    7. juli 2011 trådde avtalen i kraft. Allerede på dag én dro "Harrier Explorer" som den første seismikkbåten inn i det åpnede området for å kartlegge bergarter som kunne inneholde olje og gass.

2012

  • I februar 2012 varslet regjeringen Stoltenberg at oljeinteressene skulle få bevege seg lenger nord i det tidligere omstridte området av Barentshavet. – Oljeindustrien får alt de peker på, og politikerne bare dilter etter, kommenterte Natur og Ungdom.


2013

  • Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) var ikke fornøyd med hastverket i de nordlige havområdene. I januar skrev de at beredskapen i Barentshavet burde styrkes og at det må bedre kartlegging til før det tildeles lisenser i området.
  • I februar kom anslag fra Oljedirektoratet over hvor mye olje og gass som fantes i området. Med datidas oljepris ville det dreie seg om verdier for 180 milliarder kroner, det meste i form av gass.
  • I april kom stortingsmeldingen om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Miljøbevegelsen protesterte, men Stortinget sluttet seg til i juni.
  • I oktober gikk regjeringen Stoltenberg av etter åtte år. I et tilbakeblikk slo statsviter Frank Aarebrot fast – helt uten tvil – at avtalen om Barentshavet var Stoltenbergs største politiske triumf. Se video.


2014

  • Da Jens Stoltenberg ble utnevnt til ny generalsekretær i Nato, ble avtalen med Russland trukket fram som bevis for hans storpolitiske ferdigheter.
  • Samtidig ble avtalen også brukt som bevis for at Norge nedprioriterte arbeidet med forurensningen fra metallindustrien i Nikel. Hvis vi kan få til en avtale om Barentshavet, må vi kunne bli enige om forurensning også – bare viljen er til stede, lød resonnmentet fra Barentssekratariatet.
  • Letevirksomheten i Barentshavet skjøt fart. Sommeren 2014 var havnekapasiteten i Kirkenes sprengt på grunn av oljejakten. Antall seismikkfartøy var doblet, med 250 anløp i sommersesongen.

2015

  • 20. januar bekreftet oljeminister Tord Lien at han utlyste 23. konsesjonsrunde med 54 blokker i Barentshavet. 34 av dem lå i det tidligere omstridte området.
  • Bellona-leder Frederic Hauge

    Frederic Hauge ville kaste oljedirektøren.

    Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX
    Samme dag krevde Bellonas Frederic Hauge at oljedirektør Bente Nyland måtte gå av, fordi hun hadde holdt tilbake informasjon om seismikkskyting i barentshavet og kostnadsrisikoen ved den 23. konsesjonsrunden.
  • Næringslivslederen Johan Petter Barlindhaug fryktet at det kunne bli økt spenning hvis Norge og Russland skulle krangle om et felles oljefelt midt på delelinja.
  • Regjeringen slo imidlertid fast at avtalen ville sikre samarbeidet, og sa at Norge måtte lete på samme måte som russerne – helt opp til delelinja.