Får i seg gift fra mat – ikke fra plast

Det flyter millioner av tonn med plast rundt i verdenshavene. For sjøfugl kan det være livsfarlig: De forveksler ofte plastbitene med mat. Plasten kan også brytes ned til ørsmå partikler som følger næringskjeden.

Derfor ville norske og nederlandske forskere sjekke om giftstoffer fra plasten blir tatt opp i fuglemagen. Svaret var gledelig: Plasten forgifter ikke fuglene.

– Plast er ikke en viktig kilde til miljøbelastning. Det ser ut til at plasten heller tar til seg noen av miljøgiftene fra maten, sier seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved Norsk institutt for naturforskning til NRK. Han har ledet studien sammen med Dorte Herzke ved Norsk institutt for luftforskning.

Tar plass i magen

Studien er utført på havhest, er en måkelignende sjøfugl som tilhører samme gruppe som albatrossene. I Norge går den ofte fast i fiskeredskaper, og det var fugler ufrivillig fanget på line som ble undersøkt.

Selv om plasten ikke forgifter havhesten, kan den fortsatt skade dem rent mekanisk.

– Studien frikjenner ikke den mekaniske virkningen av at plasten opptar plass og dermed reduserer fuglenes evne til å holde en god kondisjon. Men det er fryktelig vanskelig å dokumentere at den dør fordi den ikke får i seg nok næring, sier Anker-Nilssen.

Det hender at døde havhester driver i land, og mange av dem er blitt obdusert.

– Det er interessant at fuglene som driver i land ikke har nevneverdig mer plast i magen enn de som nå er fanget som et tilfeldig utvalg. Så langt er det ikke data som tyder på at plast ødelegger for havhesten i stor skala, sier Anker-Nilssen.

– Vi ser svært sjelden at sjøfuglene blir så full av plast at de omkommer. Mengden plast i havhest avtar nordover, og det er mer plast i Nordsjøen enn i Nord-Norge.

Sterkt truet

Ifølge Artsdatabanken er opptil 80 prosent av havhest-bestanden blitt borte på tre generasjoner, og havhesten regnes nå som sterkt truet både i Norge og resten av Europa.

Men det skyldes etter alt å dømme verken plast eller gift.

– Miljøgiftnivåene i havhest er ikke dokumentert å være så høye at det er knyttet bekymring til den arten, sier Anker-Nilssen.

Oppslagene om høye giftnivåer i sjøfugl er først og fremst knyttet til måkefugler.

– Det gjelder spesielt polarmåke. Det er den største sjøfugljegeren; den spiser sjøfugl som igjen spiser enda større fisk enn det havhesten spiser. Hos polarmåkene øker konsentrasjonen av miljøgifter etter som vi kommer nordover, altså motsatt av plastmengden.

Giftstoffene kommer inn i arktiske havområder med både elver, havstrømmer og luftstrømmer.