En gang på 80-tallet tok Knut Kristensen (79) seg en spasertur langs sjøen i Talvik. Av nysgjerrighet plukket han opp en stein som var svært ulik de andre.
– Hvem har satt dette korset i steinen? Man får mange rare tanker når man finner noe så uventet, forteller Kristensen.
Midt på steinen var det nemlig et hakekors.
Andre verdenskrig
Knut Kristensen tok steinen med seg hjem og forhørte seg om det var noen som kunne hadde risset korset inn i steinen under andre verdenskrig.
Kristensen tenkte tilbake til den tiden da Tirpitz lå i Kåfjord. Han lurte på om det kunne være en sammenheng der, da han på 1950-tallet hadde vært med på å få dette tyske skipet ut av landet.
– Kanskje de har skjendet dette korset, tenkte jeg. Og nå får jeg betaling for det.
Men da Knut Kristensen ikke kunne finne noen direkte tilknytning mellom steinens kors og andre verdenskrig, la han den bort og glemte den.
– Jeg la steinen i kjøkkenskuffa, og der ble den liggende helt fra 1980-tallet og frem til i fjor sommer.
Da viste han steinen til ansatte ved Verdensarvsenteret for bergkunst - Alta museum i håp om at de kunne gi han svar på den 30 år gamle gåten.
Naturlige årsaker
Hans Christian Søborg er konservator ved museumet i Alta, og kan avkrefte at steinen har noe med krigen å gjøre.
– Dette er ikke noe mennesker har laget. Her er det rett og slett naturen som har vært i sving. Naturen lager mye rart, og tydeligvis også hakekors-lignende innrisninger i stein.
I følge Altaposten som omtalte saken først, kan steinen være så gammel som 1,8 milliarder år.
Selv om steinen kan være flere milliarder år gammel og med det uvanlige merket mener Søborg at den ikke har noen økonomisk verdi.
– Dette er en gammel stein med en noe underlig formasjon, men det finnes ikke noe marked for salg av slike.
For Knut Kristensen har steinen likevel høy verdi. Entusiasmen over funnet er fortsatt tilstedet, selv etter 30 år i kjøkkenskuffen.
– Jeg synes det er interessant å finne noe slikt. Det er helt utrolig hva naturen kan gjøre. Jeg har funnet mye rart opp gjennom årene som jeg har kastet. Denne var derimot så spesiell at jeg måtte ta vare på den, sier Kristensen