Til sommeren starter havforskerne et krafttak for å finne ut hva som skjer når havet blir varmere og iskanten trekker seg nordover.
– Isen smelter, og nye områder blir tilgjengelig. De artene vi er vant til å høste, trekker nordover. Det gjør at det blir en interesse for å bruke områder vi ikke har brukt før, og de områdene har vi ikke nok kunnskap om, sier Marit Reigstad, professor i marin økologi.
Hun leder prosjektet «Arven etter Nansen», som er krafttak for norsk havforskning. 130 forskere og 50 stipendiater skal de neste fem årene granske alle deler av økosystemet i Barentshavet, som er i ferd med å bli varmere.
Ikke så mye varmere, men nok til at flere fiskearter trekker nordover.
Fortrengt og spist
– Vi vet ikke hvordan det går med alle artene, men for eksempel polartorsk og en del andre arktiske fiskeslag har det blitt mindre av etter hvert som torsk og hyse har bredt seg videre nordover, sier Reigstad.
Polartorsken vokser opp i hulrom i havisen. Da er smeltende is dårlige nyheter. Polartorsken er en nøkkelart i økosystemet, og viktig mat for andre fiskearter, for sjøfugl og sel – og dermed indirekte for isbjørn.
Fanget på grunna
– Man skulle kanskje tenke at artene som lever i det nordlige Barentshavet fra før, bare kan trekke enda lenger nordover og ta i bruk det store Polhavet, sier Reigstad.
Men det går ikke:
For Barentshavet er grunt og næringsrikt, mens Polhavet stuper ned til 3000–4000 meters dyp. (Se kart over havbunnen hos National Geographic.)
– Det har veldig stor betydning for artene som finner mat på havbunnen eller lever hele eller deler av livet sitt nær bunnen. I polbassenget er det så dypt at det er lite mat som går ned til havbunnen. Det er helt andre organismer som trives i dyphavet enn i sokkelområdene.
Snøkrabben er også en ny art i Barentshavet, og flere kan vandre inn. Jobben til forskerne er å finne ut hvordan havområdet fortsatt kan være et spiskammer.
– Vi må vite hvor mye vi kan ta ut, hvilke områder vi eventuelt kan fiske i og hvilke områder vi må la være i fred.
Forsinket skip
Prosjektet blir litt forsinket utover sommeren og høsten, fordi det splitter nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» ikke er ferdig etter planen.
Prosjektdirektør Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet sier forskerne selv har fått bestemme hva båten skal takle: Den kan bryte seg gjennom metertykkis is og har topp utstyr for undervannsakustikk, prøver av sjøbunnen og seismiske undersøkelser.