Hopp til innhold

Eventyrlig comeback for kritisk truet sjøfugl

Bestanden av lomvi har stupt med 90 prosent. Men i Finnmark kommer arten tilbake i oppsiktsvekkende antall.

Lomvikoloni på Hornøya

TETT I TETT: Det er allerede blitt over dobbelt så mye lomvi som det var på Hornøya før et dramatisk krakk på 80-tallet. Forskerne tror det er plass til enda en del fugler i kolonien.

Foto: Knut-Sverre Horn

De fleste sjøfuglartene går tilbake, noen av dem ganske dramatisk. Men oppe i elendigheten kan forskerne på Hornøya utenfor Vardø konstatere et lyspunkt:

– Bestanden av lomvi har eksplodert. Vi finner lomvi på plasser vi aldri har funnet lomvi før, sier forsker Tone Reiertsen ved Norsk institutt for naturforskning.

Dramatisk krakk

Lomvi med fisk i nebbet

Nærheten til matfatet i Barentshavet er en årsak til at lomvien klarer seg bedre på Hornøya enn andre steder.

Foto: Knut-Sverre Horn

Lomvien gikk på en smell vinteren 1986-87. Uvanlige værforhold i Barentshavet gjorde at svært lite næringsrikt vann ble virvlet opp fra havdypet, med dramatiske følger for hele økosystemet. Bare drøyt tusen par lomvi hekket på Hornøya året etter krakket.

Men oppturen har vært lang og stabil. For to år siden var bestanden omkring 13.000 hekkende fugler. I år er de antakelig blitt enda et par tusen.

– Det gjør denne kolonien viktig, fordi lomvi på landsbasis har gått tilbake med 90 prosent siden 60-tallet, sier Reiertsen

Forskeren trekker fram to forklaringer.

– Det ene er nærheten til Barentshavet, som er et rikt område. Lomvien trenger ikke dra så langt på vinteren for å finne godt med mat. I tillegg er det en opphopning av torskelarver veldig nær kolonien. Torskelarver drifter fra gyteplassene langs hele norskekysten og ender opp i Barentshavet. Torskelarvene tiltrekker seg også en del andre arter som lodde og sild, som er viktig mat til lomvi-ungene, sier Reiertsen.

Ukjente faktorer

Til tross for suksessen på Hornøya: Det store bildet viser fortsatt tilbakegang for sjøfuglene. Utviklingen er godt dokumentert, men årsaken er fortsatt ikke fullt kartlagt.

På Hornøya bruker forskerne en rekke tekniske innretninger – som GPS og dykkerlogger – for å kartlegge hvor sjøfuglene drar og hvor dypt de dykker etter mat.

Forsker Tone Reiertsen

Tone Reiertsen, Norsk instituttfor naturforskning, forsker på sjøfuglenes adferd.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Det vi har forsøkt i mange år er å finne de enkle sammenhengene mellom mengden mat i havet, og data for overlevelse og hekkesuksess. Vi har slitt litt med det. Det kan ha vært masse mat i havet, og likevel har hekkesuksessen vært dårlig. Men disse dataene på en mye finere skala forteller oss at utbredelsen til byttedyrene har mye å si, sier Reiertsen.

– Alle sjøfugler er sårbare når de skal hekke. Resten av året kan de flytte etter maten, men mens de er i fuglefjellet må den være innen i en viss rekkevidde. Ellers blir det for kostbart å hente maten til ungene.

Under press

Reiertsen håper forskningen på Hornøya kan gi kunnskap om hva som skal til for at lomvibestanden skal kunne klare seg i et havområde som er under press.

– Barentshavet er et område med stor aktivitet både når det gjelder fiskeri og oljeutvinning. Der må man nok være litt obs på ha slags aktivitet man bedriver, sier Tone Reiertsen.

Truet sjøfugl gjør comeback i Finnmark.

Se videoen fra Hornøya der lomvien trives godt.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark