NRK Meny
Normal

Trosset sykdom og tragedie - ble samisk kunstnerpionér

Den samiske kunstneren John Andreas Savio levde et kort liv og døde i 1938 - bare 36 år gammel. Hans særegne bilder er fortsatt svært etterspurte.

– Turister fra både inn- og utland synes John Savio og samisk kunst er spennende. Mange er interessert i å se kunsten til den kanskje største samiske kunstneren gjennom tidene, sier Hans Christian Søborg, konservator ved Alta museum.

Der har det vært stor interesse for å få med seg utstillingen «John Savio máilbmi - John Savios verden», med 15 utvalgte bilder av den verdenskjente samiske kunstneren John Andreas Savio fra Sør-Varanger i Finnmark.

– John Savio er en av pionérene innen samisk kunst. Det vi har utstilt her på museet er bare en liten del av det han lagde, sier Søborg.

Kafferast 2

John Andreas Savios bilder har en særegen form, som mange etterhvert kjenner igjen. Som i dette bildet ved navn «Kafferast 2».

Foto: Saviomuseet

Sykdom og tragedie

John Andreas Savio hadde et kort liv og var bare 36 år gammel da han døde av tuberkulose i Oslo i 1938.

Han opplevde sin første tragedie i livet da foreldrene døde med kort mellomrom, før han var fylt fire år. Dette ga ham en livslang følelse av ensomhet.

Han vokste opp hos sine velstående besteforeldre, og levde etter hvert av formuen etter dem. En formue som var så og si borte ved hans død.

John Andreas Savio

Den kjente samiske kunstneren John Andreas Savio var aktiv i debatter som omhandlet samiske forhold. Både i kunstnermiljøene i Kristiania og i hjemlig media.

Foto: Saviomuseet

Som kunstner skildret Savio sitt eget samiske miljø, og han klarte mesterlig å beskrive naturmenneskenes indre følelser. Han gav et bilde av hvordan det føltes å leve og det å være samisk.

Kjempet mot fordommer

Han måtte likevel kjempe mot fordommer både i de samiske miljøer og i det norske storsamfunnet.

I hjemmemiljøet i Sør-Varanger var det å være kunstner ikke ansett som et arbeid passende for en voksen mann. Som kunstner i Kristiania følte han seg mindreverdig som same.

– Savio ga ikke opp, tross motgang både hjemme og ute. Han var ikke bare en samisk kunstner, men gjennom sin kunst ville han fortelle verden om samene. Dette gjorde ham til en pioner og foregangsmann innen samisk kunst, sier Svaleng.

Formidler den samiske kulturen

Det er nettopp det samiske i bildene til Savio som fenger så mange. Kanskje fordi han gjennom sine verker ivret etter å vise det landskapet og den kulturen han hørte hjemme i. På den tiden ble ikke den samiske kulturen formidlet gjennom bilder eller grafikk.

– Samene har veldig rik og fyldig tradisjon på kunsthåndverk - duodji. Som billedkunstner var Savio en av de første samene til å uttrykke seg gjennom malerier og tresnitt, sier Søborg.

Savio var preget av sin tid og var påvirket blant annet av Munch med følelsesbilder og Astrup med landskapsbilder.

– Det mest kjente bilde av Savio er «Gutt og jente», og minner veldig om Munchs kyssebilde. Det viser at Savio var tydelig inspirert av Munch, sier han.

Gánda ja Nieida

«Gánda ja Nieida» (Gutt og jente) er et av Savios aller mest kjente bilder.

Foto: Saviomuseet

Enorm skaperkraft

Tross sitt korte liv var han en produktiv kunstner med rundt 150 motiv og versjoner av grafikk bak seg.

Daglig leder Liv Astrid Kvammen Svaleng ved Saviomuseet i Kirkenes, sier Savio ble en pioner fordi han var den første samen som livnærte seg av kunsten sin.

– Han foretok kunststudier på egenhånd og som hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og klarte slik å utvikle sitt helt særegne uttrykk.

Savio levde for og med sin kunst. Til tross for sykdom og tragedie var han i besittelse av en enorm skaperkraft, sier Svaleng.

Ung reinokse

Dette bildet ved navn «Ung Reinokse» viser Savios formidling av sin samiske kultur og bakgrunn.

Foto: Saviomuseet

Ambassadør kjøpte flere hundre bilder

– Han hadde tresnitt som en av sine kunstformer, og han produserte mange forskjellige bilder med denne formen. Bildene hans ble spredt over hele verden, for han var populær i sin levetid, da han både var anerkjent og verdsatt, sier Søborg.

Mange av hans bilder henger i Nasjonalgalleriet, og bildene hans ble kjøpt inn dit også i hans levetid.

På 1930-tallet kjøpte den daværende amerikanske ambassadøren i Oslo et ukjent antall Savio-bilder.

– Ambassadøren var en stor fan av Savio og kjøpte mange hundre bilder av ham som han ga til venner og kjente over hele verden, sier Søborg.

Er kjent ute i verden

Saviokunsten ble på denne måten spredt relativt tidlig ut i verden. Hans utstillinger både i USA og Paris var godt besøkt og viste at han var populær.

Da Saviomuseet arrangerte en utstilling i USA i 1993 skapte den oppsikt og ble godt besøkt. Savio har også vært utstilt både i Korea og i Russland.

Grenselandsmuseet i Kirkenes, der Saviomuseet har vært midlertidig lokalisert siden 2002, får rett som det er besøk av turister både fra Asia, Amerika og Europa som kommer kun for å se Savioutstillinga.

– Så man kan si at han er kjent og at han har en viss status også ute i verden, ikke bare i Norge, sier Svaleng ved Saviomuseet.