Hopp til innhold

En innføring i norsk etterretning

Er ansatte i etterretningstjenesten spioner? Hvem bruker etterretningsinformasjonen og hvorfor trenger vi egentlig etterretning? Her gir vi deg en rask oversikt.

Bedrifter utenlandsk

Etterretning er kvalitetssikret informasjon som er innhentet ved hjelp av spesielle metoder eller hemmelige kilder.

Foto: YURIKO NAKAO / Reuters Creative

I disse dager avholdes den første etterretningskonferansen av sitt slag i Vadsø i Finnmark.

Det store spørsmålet på konferansen er om det er god nok kontroll på etterretningstjenesten i Norge?

Men hva er egentlig etterretning og hva bruker vi dette til? Her er en rask innføring i norsk etterretning:

1. Informasjon av god kvalitet

Etterretning er ifølge oberstløytnanten ved norsk stabsskole, Tormod Heier, informasjon.

Men det er gjerne informasjon som er samlet inn ved spesielle metoder og hemmelige kilder, som ikke vanlige folk eller journalister har tilgang til.

– Informasjonen som hentes ut går så gjennom et etterretningsbyråkrati hvor det analyseres, slik at informasjonen blir kvalitetssikret, sier Heier.

Oberstløytnant Tormod Heier

Oberstløytnant Tormod Heier under denne ukas Etterretningkonferanse i Vadsø i Finnmark.

Foto: Amund Trellevik/NRK

2. For politikere

Ifølge Heier er etterretningen først og fremst for norske myndigheter, både politisk og militært. Etterretningen skal sikre norske borgeres sikkerhet og norske interesser i utlandet.

– Norske politikere står ovenfor et stadig mer komplekst og globalt og sammensatt bilde, og da trenger de mer informasjon som er så konkret som mulig, forteller han.

3. Høyteknologisk

Ifølge Heier er de primære stasjonene lokalisert på Fauske, på Andøya i Nordland og i Vadsø i Finnmark. Noen etterretningsansatte er ifølge ham rett og slett spioner og henter ut informasjon fra andre mennesker.

– Men mer og mer informasjon er hentet gjennom det som er Norges fortrinn; høyteknologisk signalinnhenting, sier oberstløytnanten.

4. Hysj-hysj

Ifølge Heier er det et dilemma at man ikke kan avsløre metoder og kilder, samtidig som man jobber for et samfunn som blir stadig mer liberalt og åpent.

– Kilder og metoder er det kanskje brukt generasjoner på å utvikle, sier han.

Spionbasen

Befolkningen i Vardø har den omstridte Globus II-radaren like innpå livet. Amerikanske Globus II skal være den mest nøyaktige radaren i US Air Force. Nå får Norges østligste by en ny radar.

Foto: Odd Erik Sandbakken / NTB scanpix

5. Utenlandsk samarbeid

I nyere tid har overvåkningen fra norsk side også involvert andre land. I 2013 avslørte blant annet Dagbladet at deler av norsk overvåkning rapporteres til NSA.

Siden 1999 har den amerikanske radaren, Globus II, stått plassert i Vardø. I mars i år ble det kjent at USA skal bygge en ny militær etterretningsradar i samme by.

6. Informerer Stortinget

Ifølge Eldbjørg Løwer leder for det Stortingsoppnevnte EOS-utvalget som kontrollerer den hemmelige tjenesten i Norge, så har tjenesten åpnet seg veldig de siste årene og gir i dag åpne rapporter til blant annet Stortinget.

– Vi har oversikt over nær alt som foregår i de hemmelige tjenestene. Vi har krav, og en rett, til innsyn i alt vi ber om innsyn i. Det eneste vi ikke har innsyn i er utvalgte saker som reguleres av bilaterale avtaler mellom Norge og andre land, sier Løwer.

Eldbjørg Løwer og EOS-utvalget på vei ut fra Havnelageret

I 2013 rykket EOS-utvalget med Eldbjørg Løwer inn på Havnelageret i Oslo for å granske om E-tjenesten har lagret ulovlig informasjon i sine arkiver.

Foto: BENJAMIN A. WARD / Dagbladet

Flere nyheter fra Troms og Finnmark