Helsedirektoratet har spurt landets kommuner om hvordan det går med helsesøstertjenesten.
- Nesten én av fem kommuner opplyser at skolehelsetjenesten på barnetrinnet er ganske dårlig eller svært dårlig. Verst er det i store kommuner.
- Kommunene svarer også at de sliter veldig med rekruttering av helsesøstre. Hele én av tre svarer at en av de største utfordringene er akkurat det.
- Det mest positive i undersøkelsen er at 97,4 prosent av kommunene opplyser om at helsestasjon for barn mellom null og fem år er veldig bra eller ganske bra.
Men også her sliter enkelte kommuner. Alta kommune har måtte nedskalere helsesøsterordningen for akkurat disse barna på grunn av utfordringer med rekrutteringen.
- Les hele saken:
Helsesøstrene bekymret
Leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, er bekymret for helsesøstermangelen.
Foto: NSFLeder Kristin Sofie Waldum-Grevbo i Landsgruppen for helsesøstre kjenner seg igjen i situasjonen.
– Det rimer veldig med en kartlegging vi selv har gjort, og de erfaringene vi hører fra ulike kommuner. Det er vanskelig å få tak i helsesøstre for tiden. Det utdannes altfor få, mener hun.
Spesielt er hun bekymret for situasjonen i skolehelsetjenesten i barneskolen.
– Det er der man har vært lengst unna normtall over alt i landet. Det synes vi rimer dårlig med tidlig innsats, sier Waldum-Grevbo.
Ingrid Bjønnes, helsesøster i Bjerke i Vest-Agder bruker Snapchat for å kommunisere med ungdommen. Hun foreslår at sykepleiere med annen videreutdanning enn helsesøster kan jobbe på en helsestasjon. – Det er også behov for psykiatrisk sykepleiere, for eksempel, sier hun.
Foto: Håkon Eliassen / NRK– Må stå i stil til virkeligheten
Nesten 75 prosent av kommunene oppga at «minstekrav til bemanning» er et viktig virkemiddel for å forbedre tilbudet innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Undersøkelsen er en del av Helsedirektoratets utredning av en bemanningsnorm for helsesøstre, som vil si et krav til norske kommuner om hvor mange helsesøstre de skal ha.
Helsedirektoratet anbefaler i utredningen at det ikke lovpålegges, men i stedet legger inn et anbefalt antall helsesøstre.
– Et lovpålegg vil være et for stort inngrep i det
kommunale selvstyre og vil begrense mulighetene for å tilpasse bemanningen i tjenesten etter lokale behov, skriver Helsedirektoratet i utredningen.
Selv om Helsedirektoratet ikke anbefaler å gjøre det til lov, mener Waldum-Grevbo i Landsgruppen for helsesøstre at det er positivt at de vil ha bemanningsnorm på den ene eller andre måten.
– Det er bra at Helsedirektoratet anbefaler å utarbeide nye normtall som står i stil til dagens virkelighet og oppgaver, sier hun.
– Antall årsverk har økt
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKHelse- og omsorgsdepartementet ved statssekretær Maria Jahrmann Bjerke er fornøyd med at Helsedirektoratet ikke anbefaler en juridisk bemanningsnorm.
– De begrunner at en slik bemanningsnorm vil være for stort inngrep i det kommunale selvstyret, også vil begrense mulighetene å tilpasse bemanningen i tjenestene etter lokale behov. Dette er en av begrunnelsene for at vi tidligere ikke har villet innføre juridisk bindende bemanningsnorm.
Selv om mange kommuner fortsatt sliter, mener Bjerke at regjeringens satsing på helsesøstre har gitt resultater.
– Vi vet at antall årsverk har økt med 648 fra 2013 til 2016. Hele 418 av disse årsverkene kom mellom 2015 og 2016. Dette er et område vi vil fortsette å satse på, sier hun.
– Er det nok utdannede helsesøstre til å være med på de store investeringene?
– Det er det vi skal være bidra med gjennom opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Så ser vi også resultater av den opptrappingen som allerede har skjedd gjennom regjeringens satsing. Antall årsverk har økt.
