Hopp til innhold

E-tjenesten hadde sin mann hos Frode Bergs arbeidsgiver i flere tiår

En sentral norsk etterretningsmann jobbet for norske grensemyndighetene ved den norsk-russiske grensa i over 30 år. Også Frode Berg hadde en lang karriere i grensetjenesten.

Hallfred Skau

Den nå avdøde offiseren Hallfred Skau jobbet både i den norske etterretningstjenesten og ved Grensekommissariatet i en mindre stilling i flere tiår. Det ifølge nylig nedgraderte dokumenter.

Hallfred Skau var en sentral person for Etterretningstjenesten – tidligere E-staben – i oppbyggingen av tjenesten i Finnmark.

Nå har Etterretningstjenesten frigitt major Hallfred Skaus årlige hemmelige rapporter.

Der går det fram at Skau ønsket å forlate grensetjenesten etter over 30 år som «grenseassistent i bistilling i stillhet» i desember 1982. Slik mange KGB-folk i den russiske grensetjenesten hadde gjort.

Bare syv år etter innledet Frode Berg en lang karriere i grensetjenesten.

Ledelsen for grensetjenesten avviser at etterretning er en del av tjenestens oppgaver. Likevel viser dokumentene at Skau hadde en dobbeltrolle da han jobbet både for grensetjenesten og etterretningstjenesten.

Rapporten om Hallfred Skau

Dette er den nedgraderte rapporten fra Etterretningstjenesten om Hallfred Skau.

Spiontokt på Kolahalvøya

Hallfred Skau var en periode sjef for den lokale etterretningsstasjonen med dekknavnet Forsvarets forsøksstasjon Kirkenes, FFSK.

Skau organiserte flere farlige agentoppdrag inn i Russland og hemmelige flytokt langs grensa for å fotografere russisk område.

Samtidig gjennomførte Skau selv spiontokt inn i Russland. Rapportene viser hvordan han ved minst to tilfeller ble prøvd vervet av KGB-ansatte i samme stilling på andre siden av grensa. Tilbudene om å bli dobbeltagent avviste Skau.

Lubjanka-fengsel

Fra KGBs hovedkontor Lubjanka i Moskva drev KGB også sin virksomhet på grensa til Norge.

Foto: NRK/Eirik Sivertsen

Prøvd vervet av KGB

Norsk etterretningstjeneste var klar over at de i arbeidet i Grensekommissariatet hadde direkte kontakt med KGB-folk på andre siden av grensa.

«Oberstløytnant R. O. Kotta kom som stedfortreder for USSRs grensekommissær i 1971, noe han var til 1976. Det ble fort klart at han var den nye KGB-agenten etter oberstløytnant Pipko»

Fra den nedklassifiserte rapporten

I 1952 ble Skau invitert til flere fisketurer i Pasvikelva som en del av et vervingsforsøk.

Han ble igjen kontaktet i 1957, da av den russiske oberstløytnanten V.I. Rollkov.

Han kom med et ganske utilslørt forslag om at vi to måtte samarbeide utenom grensekommissærene. Jeg svarte at jeg oppfattet han ville jeg skulle bli sovjetisk agent noe han vel forsto han ikke kunne oppnå hverken med ideologi eller press.

Hallfred Skau i sin rapport
Murmansk sentrum

Den norske agenten rapporterte også fra et besøk i Murmansk.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

Rapporterte etter «turisttur»

Hallfred Skau reiste også til Murmansk i ei gruppe fra Grensekommissariatet.

9. oktober var oberstløytnant Magnus, og ... og jeg på en «turistreise» til Murmansk. Turen var nyttig og interessant. Jamfør min rapport av 16. oktober til 61/FFSK (Forsvarets Forsøksstasjon Kirkenes, red.anm.)

Hallfred Skau i rapporten

8. desember 1982 var Hallfred Skau på sitt siste grensemøte. Han ble oppfordret til å skrive bok om sine opplevelser. Det ville han ikke.

– I full åpenhet kunne det kanskje bli en interessant bok, for det har skjedd litt av hvert disse 36 årene hvor jeg har «overlevd» seks norske og 13 sovjetiske grensekommissærer, 17 sjefer for GSV, fem politimestere og en rekke andre. Men alt vil ikke egne seg på trykk, i hvert fall ikke på en tid, skrev Skau.

– Kan potensielt være skadelig

Grensekommissær Roger Jakobsen sier de rapporterer til Politidirektoratet, som har samarbeid med Utenriksdepartementet.

Roger Jakobsen, grensekommissær

Norges grensekommissær Roger Jakobsen sier at han ikke har hatt kjennskap til etterretningsvirksomhet ved Grensekommissariatet.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

– Det forutsettes at ansatte hos oss kjenner sitt oppdrag, rolle og arbeidsgiver, og at de forholder seg deretter for å ha nødvendig tillit hos russisk part, sier Jakobsen.

Grensekommissæren sier at hvis enkeltpersoner likevel ikke forholder seg riktig av ulike årsaker, så er det beklagelig.

– Det kan potensielt være skadelig for det ryddige samarbeidet vi alltid har hatt med russisk part.

Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Etterretningstjenesten.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark