Hele sitt liv har Reiulf Aleksandersen hatt én drøm: Å drive med rein. Kanskje ikke så rart når han vokste opp i Kautokeino – midt i reindriftens Mekka, som han sier selv.
Dette ønsket var så intenst at han insisterte på å bli kalt for Reinulf da han var barn. Og så lenge han kan huske, har han vært med ut i skogen og på fjellet.
– Det var helt naturlig for meg. Noen vil bli brannmann eller politi, men det eneste jeg ville var å drive med rein, sier han.
Men – drømmen om å bli reindriftssame på fulltid kom likevel med én liten utfordring: Han er en nordmann uten samiske aner. En dáčča, som de sier på samisk.
Og en dáčča har ikke lov til å eie rein i de samiske reinbeiteområdene i Norge.
Dette er det Reiulf Aleksandersen har drømt om hele livet. – Du må være en harding for å drive med rein, sier han.
Foto: David Gonzalez / NRKI reindriftsloven står det at kun de som er av samisk ætt og som har hatt foreldre eller besteforeldre i drifta, har rett til reinmerke – og dermed rett til å eie rein.
– Det er bare én måte å bli reindriftssame som fullblods nordmann. Det er å gifte seg med en som har reinmerke, sier Reiulf, som er hovedperson i den nye NRK-serien Reindrømmen.
Men hadde Reiulf levd for litt over hundre år siden, så hadde denne drømmen hatt litt andre utsikter.
Ville begrense utbredelsen
Fram til slutten av 1800-tallet var det ingen begrensninger i hvem som kunne eie og drive med rein, forteller UiO-professor og ekspert på reindriftslovgivning, Kirsti Strøm Bull.
På dette tidspunktet var det mange norske bønder som eide reinsdyr, og disse hyret inn reindriftssamer som reingjetere, fordi det var de som behersket reindriften.
– Men mot slutten av 1800-tallet gjennomførte myndighetene tiltak for å begrense områdene hvor reindrift ble drevet, sier Strøm Bull.
Man mente at reindriften la beslag for på for store landarealer, og det langsiktige målet var egentlig å få reindriften til å opphøre.
Man trakk først opp grenser for samiske reinbeiteområder, og det var mulig å forby reindrift utenfor disse områdene. I tillegg kom lovforbudet som sa at ingen andre enn de av samisk ætt kunne eie rein.
– Dette lovforbudet fra 1897 gjaldt områdene utenfor Finnmark. Men ved lov av 1978 ble det heller ikke i Finnmark lenger tillatt for andre enn samer å eie rein, sier Strøm Bull.
Kirsti Strøm Bull er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo og professor II ved Samisk høgskole. Et av hennes kompetanseområder er reindriftsrett.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKIkke kontroversielt
At disse begrensningene har blitt opprettholdt i moderne tid er ikke lenger for å få reindriften til å opphøre, men heller for å ivareta tradisjonen rundt den samiske reindriften.
Det er for å sørge for at beitene ikke blir overfylt, i tillegg til at reindriften krever helt spesielle forutsetninger og kunnskaper om både dyrene og naturen, som ikke hvem som helst har.
– Det er muligheter til å gjøre unntak fra regelen om at du må være av samisk ætt, men det er ikke fritt fram å starte med reindrift bare fordi en har lyst til det, sier Strøm Bull.
Dette gjelder også for de av samisk ætt som ikke er fra reindriftsslekt, forklarer professoren. Hun påpeker at for å drive med rein må man få innpass i en siida – altså i en gruppe som har rettigheter til et beite.
En solskinnshistorie
For Reiulf ble kona Risten inngangsbilletten. Hun kommer fra en reindriftsfamilie, og har eget reinmerke. Da de fikk tilbud om å overta en enhet i 2013 på Kvaløya utenfor Tromsø, gikk endelig Reiulfs livslange drøm i oppfyllelse.
Nå er han drengen som gjeter Ristens reinflokk.
– Det er egentlig en liten solskinnshistorie at jeg i dag driver på fulltid. Det hadde jeg bare et lite håp om for 10-15 år siden, sier Reiulf.
Reiulf Aleksandersen hadde flaks da han forelsket seg i Risten. Det er hun som nå har rettighetene til reinflokken han driver.
Foto: Fridtjof KjærengAt han ikke har rett til å eie egne rein har han ikke brukt mye energi til på å ergre seg over.
– Jeg er oppvokst med at det er sånn det er. Nå har både kona og barna mine reinmerke, så da dveler jeg ikke ved det.
Dessuten mener Reiulf at slike begrensninger er viktig for å ivareta tradisjonen, som han er glad for at han har vokst opp i og kan bidra til å føre videre. Selv om han strengt tatt er en dáčča.
– Bare å få holde på med flokken og produsere kjøtt – det er det som er mitt mål. Og når jeg har satt meg et mål, så skal det mye til før jeg gir meg.
Reiulf Aleksandersen starter opp med reinsdyr på Kvaløya i Tromsø. Men Per Kitti, som har drevet med rein der i 30 år, mener at det ikke er plass to reineiere. Han går rettens veg for å stoppe Reiulf og kona Risten.
- 25.05.2019: NRK har etter publisering endret teksten. I en tidligere versjon sto det i ingressen at Reiulf Aleksandersen ikke fikk drive med samisk reindrift fordi han var norsk. Vi har omformulert det til at det er fordi han ikke er samisk. Saken ble klaget inn til PFU, men gikk gjennom forenklet behandling. Det var ikke brudd på god presseskikk, men utvalget mente setningen var upresis.
