Donald hamler opp med gruveaksjonistene

I årets julehefte med Donald Duck er handlingen lagt til Finnmarksvidda, med gruvekonflikter, snøskuterkjøring og nordnorsk dialekt.

Donald 1
Foto: Disney
Created by InfoDispatcher

Møt tidligere Alta-aksjonist Tore Bongo. Video: Andre Bendixen

Knut Nærum

Knut Nærum er en av to manusforfattere på årets julehistorie.

Foto: Inger-Marit Sæby/NRK.no

«Helt på vidda» heter årets julehistorie fra Donald Duck. Handlingen er lagt til Finnmarksvidda, med konflikten mellom gruvedrift og reindrift som bakteppe. En av to manusforfattere er Knut Nærum, kjent fra satireprogrammet «Nytt på nytt» på NRK1 på fredager.

– Man har alltid sendt Donald til spennende steder langt borte. Og fra Andeby er det langt til Sommerfest, som er den byen oppe i det høye og ville nord i denne historien. Det andre er at i julen, da tenker man på julenissen, og han holder til så langt nord man kommer. Dessuten er det morsomt å sende Donald til våre norske nærområder, sier Nærum.

Donald Duck

FINNMARK: Donald er på vidda i jula.

Foto: Disney

Gruvedrift i nord

I årets julehistorie har Onkel Skrue en fabrikk som produserer nettbrett. For å lage nettbrettene trengs et mineral som kun finnes på Finnmarksvidda, men gruvedrifta forstyrrer reindrifta.

I tillegg forsvinner mineralet på uforklarlig vis etter at det er hentet ut fra gruva.

– Samtidig finner man spor av rein som bare forsvinner, midt på vidda. Det ser ut som det er selveste julenissen som plyndrer gruven, men jeg kan røpe såpass at nissen ikke er skurken, sier Nærum.

De siste årene har det vært flere kontroversiell gruvesaker i Finnmark, både i Kautokeino og i Repparfjorden i Kvalsund.

Nærum og de andre Donald-skaperne har selvfølgelig fått dette med seg.

– Slik har det ofte vært, at Donald-historiene har en rot i virkeligheten. Nå skal ikke vi kaste oss inn i debatten, men vi vet at det er en motsetning. Jeg kan avsløre at vi løser historien på en ålreit måte, slik at alle blir glade til slutt, sier Nærum.

Alta-saken

I en av scenene i årets julehistorien dukker koftekledde gruveaksjonister og en egen lenkegjeng opp. Assosiasjonene til Altakonflikten på 70- og 80-tallet, hvor det var stor motstand mot utbyggingen av Altavassdraget, er åpenbare.

– Ja, dette er en av tingene som alle vet om den samiske befolkningen. At den har gått samlet til kamp mot utbygging for å ta vare på sine tradisjonelle næringer, og det ligger helt klart under, bekrefter Nærum.

Snakker finnmarksdialekt

De lokale figurene i årets Donald-historie snakker finnmarksdialekt. I tillegg brukes samiske navn som Ailo og Keskitalo.

Bruk av dialekt er veldig uvanlig i Donald Duck. Det mest kjente eksemplet er fra fortellingen «Eggemysteriet» fra 1963. Der kom Donald og nevøene Ole, Dole og Doffen til den bortgjemte Gufseplassen hvor de lokale innbyggerne snakket vossamål. Dette fordi en oppdagelsesreisende fra Voss, Tron Dreyerdahl, besøkte dem en gang for lenge siden.

Ifølge Nærum hadde man opprinnelig en idé om å gi ut årets blad i to utgaver, både på samisk og norsk. Det rakk man dessverre ikke denne gangen.

– Da valgte vi heller å bruke finnmarksdialekten, for å sette historien bedre. Dialekten har vært brukt altfor lite i Donald, mener Nærum.

Donald 3

DIALEKT: Karakterene i årets Donald-historie snakker finnmarksdialekt. Dialektbruk er uvanlig i norsk Donald.

Foto: Disney

Unge snøskuterkjørere

Snøskuterkjøring er det også mye av i årets julehefte. Og særlig av den lokale speidertroppen på vidda, Sommerfest-Hakkespettene. De unge speiderne er både altfor unge til å kjøre snøskuter, og noen kjører faktisk uten hjelm.

Slikt kan provosere, selv i Finnmark, hvor det er liberal holdning til snøskuterkjøring.

– Det kan hende at noen følger Hakkespettenes eksempel om å kjøre uten hjelm, men jeg er mer bekymret for at de gjør som Donald, og går rundt i Finnmark på vinterstid uten bukser, svarer Nærum.

Kjenner seg igjen

Aslak Heika Hætta Bjørn

Aslak Heika Hætta Bjørn i Natur og Ungdom.

Foto: Natur og Ungdom

En av dem som kjenner seg igjen i årets tegneserie er Natur og Ungdom. Mens de voksne gruveaksjonistene i serien oppfordrer til vold og hærverk, maner Sommerfest-Hakkespettene til siviliserte aksjoner.

Aslak Heika Hætta Bjørn fra Pasvik i Øst-Finnmark, og med røtter i Kautokeino, sitter i sentralstyret i Natur og Ungdom. Han synes årets Donald-historie fra Finnmarksvidda er artig.

– Det er en artig gjeng som sitter der i lenker foran anleggsmaskinene til Onkel Skrue. De er nok for voldsomme for min smak, men det lett å forstå at de er aggressive når de kødder med levegrunnlaget. Heldigvis blir de stoppet av de lokale Hakkespettene. Vi i Natur og Ungdom identifiserer oss litt mer med dem, sier han.

Tror ikke på mobilisering

Bjørn setter pris på at Donald Duck tar seg en tur nordover. Han synes det er bra at bladet tar opp en så aktuell sak og problemstilling som gruvedrift, uten at han tror på noen voldsom folkemobilisering mot gruvedrift i Finnmark i kjølvannet av juleheftet.

– Historien setter paralleller til aktuelle saker. Jeg tenker på gruvedemonstrasjonene i Sverige, og kampen mot gruver i Kvalsund og Kautokeino. Men jeg tviler på at det er dette som gjør at man får et endelig nei til miljøfiendtlig gruvedrift, sier han.

At figurene fra Finnmark snakker dialekt settes pris på.

– Det var ganske artig. Det ga figurene mer troverdighet, og det er ikke gjort på en fjollete måte, sier Bjørn.

Men julestemningen er ikke på topp riktig ennå, selv om den unge miljøforkjemperen har pløyd seg gjennom årets juletegneserie.

– Det er litt for tidlig for julemodusen ennå, men kanskje den kom et stykke på vei, sier han.

Ifølge utgiver Egmont trykkes årets julehefte fra Donald Duck opp i 50.000 eksemplarer. Totalt selges det rundt én million julehefter i Norge hvert år.