Dette partiet er nesten borte – se hvem som stiller til valg i din kommune

– Vi har en stor utfordring som et lite parti å kjempe i floraen av partier. Vi ser en nedadgående trend i rekrutteringen. Tidligere har vi hatt lister i alle fylkene, sier partileder Bengt S. Johansen i Kystpartiet.

I årets kommunevalg i Finnmark stiller partiet, som ble grunnlagt av Steinar Bastesen i 1999, til valg i kun to kommuner. I Alta, hvor Johansen selv er medlem, og i Vardø.

For fire år siden stilte Kystpartiet lister i fire kommuner, mens for åtte år siden kunne velgerne plukke stemmeseddel fra Kystpartiet i seks kommuner i Finnmark.

– Vi har mistet Hammerfest og Loppa siden sist. Loppa er spesielt trasig siden vi hadde en sterk bastion der, med ordfører Jan Eirik Jensen i spissen, sier Johansen.

• Les også: Sterkt Loppa-valg for Kystpartiet
• Les også: Tror Solberg-regjeringen aktualiserer Kystpartiet

Sliter med å nå ut

Kystparti-lederen tror ikke det er feil med partiets politikk, men at de sliter med å nå ut til velgerne.

– Mindre partier har en større utfordring med å slippe til i media. Det er ikke feil med partiprogrammet, men det er ikke alle som er observant på alternativene som finnes. Og til stortingsvalg er det lett for velgerne å tenke regjeringsalternativer istedenfor hvem som skal representere dem, tror Johansen.

I kommunevalget for fire år siden gjorde Kystpartiet det skarpt i Alta, hvor de doblet fra to til fire kommunestyrerepresentanter, og ble en del av det politiske flertallet.

– Vi når nok ikke de samme høydene i år, men vi skal beholde minst to i kommunestyret. I Vardø skal vi holde stand, og så håper vi å beholde våre to fylkestingsmandater, sier Johansen.

Ap og Høyre har flest lister

Den foreløpige oversikten over hvem som stiller til valg i Finnmarks 19 kommuner viser at Arbeiderpartiet som vanlig stiller lister i samtlige kommuner. Like bak følger Høyre med 18 lister. Kun i Nesseby er Høyre fraværende.

Nestleder i Arbeiderpartiet i Finnmark, Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen, har tro på at hans parti kan slå godt ifra seg i valget til høsten – etter at Høyre ble den store valgvinneren både i kommunevalget for fire år siden og i stortingsvalget for to år siden.

– Det er en bra valgvind for oss på landsbasis, og den effekten håper vi å se i Finnmark også, sier Jakobsen.

Ap-nestlederen mener regjeringssamarbeidet mellom Høyre og Fremskrittspartiet har vist at den nye regjeringspolitikken har slått uheldig ut for Finnmark.

– Det er mye sentralisering og privatisering. Derfor tror jeg det vil øke oppslutningen rundt Arbeiderpartiet, sier Jakobsen.

Tror på god regjeringseffekt

Leder i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik, er av motsatt oppfatning enn Alf E. Jakobsen. Han tror Høyre kommer styrket ut av at partiet sitter i regjering.

– Jeg synes regjeringen har levert godt, og spesielt for Finnmark. Den nye kraftlinja er én ting, men det er også vekst i oppdrett. Vi får gruvenæring etablert, og olje- og gassindustrien får et skatteregime de kan leve med. Det satses tungt i næringsetableringer i Finnmark, og det er det som er fremtiden, sier Hesjevik.

I dag har Høyre tre ordførere i Finnmark: Alta, Berlevåg og Porsanger. Målet etter kommunevalget mandag 14. september er en økning.

– Vi har bestandig ambisjoner om å få flest mulig ordførere, og gjerne 18 ordførere siden vi har 18 lister. Jeg tror det er realistisk med fire-fem ordførere, og da er det viktig at vi samarbeider med partier omkring oss, sier Hesjevik.

• Les også: Hesjevik vil bli fylkesordfører
• Les også: – Bråket i Finnmark Ap kan gi Høyre makta

Frp tilbake

Mens Høyre holder seg med mange lister i finnmarkskommunene er det verre for regjeringspartner Frp. I likhet med Kystpartiet er det en betydelig nedgang med Frp-lister i fylkets 19 kommuner.

Kun ni kommuner har Frp-lister i år – mot 13 lister for fire år siden.

– Det er flere årsaker til det. Det har vært lite folk, og noen har valgt å stå på andre lister fordi det har vært for få folk til en egen Frp-liste. Man må ha minst syv personer på ei liste, sier leder for Finnmark Frp, Ronny Berg.

Selv om det er blitt færre lister fortviler ikke Berg av den grunn.

– Som fylkesleder er det ikke alfa omega å stille lister i alle kommunene. For meg er det viktig med gode lister og gode kandidater som vil gjøre en innsats for Frp, sier Berg, som er listetopp for Alta Frp.

Debuterer som maktparti

For første gang skal Frp gå inn i en valgkamp som et regjeringsparti.

– Det blir spennende, fordi vi har aldri vært i et kommunevalg der vi også har vært i regjering. Vi har alltid vært i opposisjon. Nå blir vi møtt med at vi er regjering, og vi må forsvare det regjeringen gjør. Det er vi ikke vant til, og det må lære av, sier Frp-lederen.

Ronny Berg er i dag varaordfører i Alta kommune, men har ambisjoner om å overta ordførervervet fra Høyre i neste periode. Per i dag har Frp kun ordføreren i Vardø kommune.

– Vi håper på gjenvalg i Vardø. Videre har vi stor tro i Porsanger, det blir spennende i Hammerfest og Sør-Varanger. For å kunne forhandle om posisjoner er det derfor viktig å komme i vippeposisjoner, sier Berg.

• Les også: Brudd i samarbeidet i Alta

Finnmark SV mot strømmen

Sosialistisk Venstreparti slet voldsomt i skyggen av Ap under den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013. At partiet nå er tilbake i opposisjon i rikspolitikken tror leder for Finnmark SV, Tommy Berg, vil gagne SV.

– SV får dyrke sin politikk på en helt annen måte. Det ser vi på Frp nå. I regjering må du kjøpslå mye. SV må bygge opp sine kjernesaker og være like tydelig sentralt som man er i Nord-Norge. Vi må ha gode saker, og saker som folk liker, sier SV-leder Berg.

SV har slitt voldsomt på de nasjonale meningsmålingene de siste årene, og opplever i år en nedgang i antall kommunelister. Men ikke i Finnmark. Der har SV solid fotfeste, og stiller til valg i hele 14 kommuner – tredje flest etter Ap og Høyre.

– Vi har jobbet tett og fulgt opp lagene. Det handler om å bygge partiet nedenfra og opp, få på plass et lavterskeltilbud, få de drevne til å dra lasset, og så har vi hatt en klar og tydelig politikk, forklarer Berg.

• Les også: Kautokeino SV stiftet

Mange ulike lister

Av de øvrige tradisjonelle partiene stiller Senterpartiet og Venstre med ni lister. Kristelig Folkeparti stiller til valg i seks kommune, mens Samefolkets parti har fire lister.

De Kristne og Rødt stiller også til valg med henholdsvis tre og én lister, mens en rekke mindre lister som Árja, Fastboendes liste og Flyttsamelista også er på plass.

Enkelte kommuner har egne tverrpolitiske lister, som Vadsø- og Karasjoklista.

Alle valglistene er ikke formelt godkjent av de kommunale valgstyrene, slik at det kan ennå komme endringer.

• Les også: Samefolkets parti vil ha mer åpenhet i Nesseby

Grønn vekst

Årets nykommer er uten tvil Miljøpartiet De Grønne. I år er første gang partiet stiller til kommunevalg i Finnmark, og det gjør de i hele seks kommuner.

Talsperson Ellen Marie Winther, som står på lista i Vadsø, forklarer at partiet er mer en bevegelse enn et tradisjonelt parti.

– Vi er et nytt parti i norsk målestokk, men del av en internasjonal bevegelse som setter naturen og økologien foran. Politikken må bygges på det naturen kan bære, og det er drivkraften for mange av oss, sier Winther.

Hun er svært fornøyd med at partiet klarte å stille lister i seks kommuner.

– Det er helt utrolig. Vi ser at folk mener at vi er nødt til å oppføre oss på en annen måte i forhold til de ressursene vi har. Vi kan ikke bruke, bruke og bruke, og fortsette slik vi gjør nå. Vi i Norge forbruker like mye som fem jordkloder. Folk skjønner at vi må gjøre ting på en annen måte, sier Winther.

• Les også: De Grønne har bygget seg opp på sosiale medier

Vil samarbeide bredt

Målet er å komme inn i alle seks kommunestyrer. Winther vil ikke plassere partiet verken til høyre eller venstre på den ideologiske skalaen, og innrømmer at de fleste listekandidatene ikke har særlig politisk erfaring fra kommunestyrer.

– Vi samarbeider med de partiene som har den beste miljøpolitikken i de ulike sakene, sier hun.