Mandag 4. juni vedtok Stortinget enstemmig planene om to nye satellitter i 2022 for å gi bredbåndsdekning i Nordområdene med vekt på bedre sjøredning, oljeberedskap, krisehåndtering og Forsvarets behov.
Men i saksframlegget fra regjeringa sto det også en setning om at satellittene ville bli brukt av allierte.
Da NRK stilte spørsmål om det som synes å bli et samarbeid med det amerikanske forsvarsdepartementet, krevde en rekke parti på Stortinget at saken ble tatt opp på nytt.
For ingen hadde fått med seg denne bisetningen før de sa seg villig til å gå inn med inntil en milliard kroner i prosjektet.
De norske satellittene skal gå i polar bane. En av de to skal hele tiden kunne ta imot signaler nord for Polarsirkelen.
Foto: Space NorwayTar avstand fra atomvåpen
Amerikanske kilder forteller at det i alle fall siden i oktober i fjor har vært et samarbeid om satellittprosjektet med det amerikanske forsvarsdepartementet.
Pentagon mener de slipper å sende opp egne satellitter, som kan være truet av angrep fra land som Russland og Kina. USA sparer seks-syv milliarder på samarbeidet.
De norske satellittene skal gi bredbånd til alle amerikanske styrker nord for Polarsirkelen kloden rundt, også atomubåter. Amerikanske ubåter opererer jevnlig i våre områder.
Det er fartøy som er sentrale i maktkampen mellom USA og Russland, og som Russland frykter sterkt i nærheten av sine områder.
Siden 1957 har det vært norsk politikk at Norge har sagt nei til enhver befatning med atomvåpen til allierte, både på norsk jord og i norske havner.
Den viktigste amerikanske kilden om satellittsamarbeidet med USA er en utskrift fra en høring i Representantenes hus i USA i vinter. Der bekreftet en general samarbeidet med Norge.
REAGERTE: Forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet Liv Signe Navarsete reagerte på opplysningene som ble gjort kjent av NRK.
Foto: SenterpartietHastebehandling i Stortinget
Da NRK offentliggjorde de amerikanske opplysningene kom det kritiske bemerkninger om regjeringas informasjon til Stortinget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt.
De to sistnevnte partiene fremmet raskt et forslag til hastebehandling tirsdag 12. juni. Der mente de at opplysningene var av en karakter som ville ha avgjørende betydning for å ha mulighet til å gjøre en helhetlig behandling av saken.
Forslagsstillerne mener Stortinget har blitt forelagt et mangelfullt informasjonsgrunnlag fra regjeringen.
De krevde at Stortinget ba regjeringen så raskt som mulig redegjøre for vilkårene for tilkobling av amerikanske militære sensorer på Space Norways satellitter.
I tillegg ba de regjeringa «instruere Space Norway om å stille forhandlinger om å realisere et prosjekt for å etablere satellittbasert kapasitet for bredbåndskommunikasjon i nordområdene i bero, inntil en redegjørelse om saken er behandlet i Stortinget».
De vil også at regjeringa setter som vilkår for betinget tilsagn til Space Norway om egenkapital at satellittene ikke tilknyttes utstyr som kan brukes av andre lands våpensystemer.
Saken kommer opp i plenum på Stortinget torsdag ettermiddag.
