Derfor er metermålene forskjellige

Utregningen av setningen ovenfor er faktisk fasiten på problemet som oppstod i Vadsø i helga.

Yngve Berg skulle bare måle opp nye terrassebord. Metermålet fra Kina og metermålet fra Sverige, som Yngve brukte om hverandre, hadde store ulikheter mellom seg – store i denne sammenhengen er altså en forskjell på 4 millimeter. Dette førte til en del frustrerende feilkapp.

Men nå viser det seg at det ikke er sikkert at noen av produsentene har gjort en feil – ei heller den kinesiske billigvarianten fra Europris, som mange på sosiale medier mente var synderen.

Hos Justervesenet ved Kjeller fikk de med seg «Metermålgate 2015», som i skrivende stund er lest av over 150.000 norske tommestokkentusiaster.

De har derfor allerede diskutert metermål-problemet når NRK ringer.

– Så du sier at det ikke er sikkert at noen av dem har feil?

– Det vet vi ikke uten å ha kalibrert dem her på laboratoriet, sier Thomas Framnes, kommunikasjonsrådgiver i Justervesenet.

«Store» forskjeller

Et metermål er ikke nødvendigvis én meter. Han forklarer det slik:

– I følge IOMLs (Organisation Internationale de Métrologie Légale, journ anm.) måleinstrumentdirektiv så kan et metermål være av nøyaktighetsklasse II eller III. Den første klassen kan ha et slingringsmonn på 0,5 millimeter for én meter, og 1 millimeter for et to meter langt metermål.

Når det kommer til klasse III, så kan et metermål ha en unøyaktighet på 1 millimeter for en én meter lang målestokk, og 2 meter lange meterstokker kan ha en differanse på 1,9 millimeter.

I tillegg kan det være henholdsvis 0,3 mm og 0,5 mm ekstra, for de to nøyaktighetsklassene, hvis metersokken kan foldes.

Lysets hastighet

Det betyr det at en to meterlang meterstokk kan være 2,4 millimeter for liten og være innafor, samtidig kan en 2,4 millimeter for lang meterstokk også være innafor.

Til sammen vil det da kunne være en differanse på 4,8 millimeter på den minste meterstokken og den lengste meterstokken, og fortsatt vil begge være godkjente.

– Men hva i alle dager er da en meter?

– Har du noe å skrive med, spør Framnes i Justervesenet.

Han leser opp forklaringen og desimalene på en meter:

– Avstanden lyset beveger seg i vakuum i løpet av 1/299792458 sekunder.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kilogrammet på Kjeller

Mange har sikkert lest om det norske Kiloloddet som ligger hos Justervesenet på Kjeller og som cirka hvert tiende år måles opp mot fasiten i Paris.

Ja, dette er faktisk så spennende at det har blitt til en Bent Hamer-film med Ane Dahl-Torp.

Før i tiden hadde vi en fysisk lengdestav som meternormal. En lengdestav i Paris og en hos Justervesenet. Men den tid er forbi. Nå er det laser som gjelder, og altså avstanden lyset beveger seg i vakuum i løpet av 1/299792458 sekunder.

– Håper det var opplysende, vi snakkes, avslutter kommunikasjonsrådgiveren hos Justervesenet.